Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSlettemeås, Dag
dc.date.accessioned2020-06-09T15:21:04Z
dc.date.accessioned2021-04-29T14:05:43Z
dc.date.available2020-06-09T15:21:04Z
dc.date.available2021-04-29T14:05:43Z
dc.date.issued2004
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/20.500.12199/3537
dc.description.abstractI denne rapporten anlegges et forbrukerperspektiv på utviklingen av PKI i Norge. Det vil si at vi bygger opp argumentasjonen rundt forbrukernes posisjon, deres holdninger og atferd, og benytter dette som bakgrunn for å utvikle konkrete forbrukerrettede spørsmål. Disse spørsmålene, som ligger i vedlegget til denne rapporten, vil kunne benyttes videre i kvantitative surveyer eller som grunnlag for fokusgrupper i en PKI-undersøkelse. I denne rapporten anlegges et forbrukerperspektiv på utviklingen av PKI i Norge. Det vil si at vi bygger opp argumentasjonen rundt forbrukernes posisjon, deres holdninger og atferd, og benytter dette som bakgrunn for å utvikle konkrete forbrukerrettede spørsmål. Disse spørsmålene, som ligger i vedlegget til denne rapporten, vil kunne benyttes videre i kvantitative surveyer eller som grunnlag for fokusgrupper i en PKI-undersøkelse. I første omgang argumenteres det for viktigheten av å inkludere forbrukere både i innovasjons- og informasjonsprosessen ved større satsinger som denne. En PKI-infrastruktur vil være kompleks både rent teknologisk og med hensyn til rollestrukturer. Det er dermed viktig at forbrukere, som til slutt skal benytte og bygge tillit til denne infrastruktu-ren, blir inkludert gjennom en forbrukervinklet analyse. Dette betyr ikke at alt forbrukerne sier skal følges – det er perspektivet som anlegges som er avgjørende. Videre ser vi på mulige problemer som kan oppstå ved en eventuell tjeneste- og rolleblanding. Ettersom PKI Forum har som formål å samordne PKI-satsingen – en satsing som inkluderer både offentlige og private aktører – tar vi opp problemstillinger rundt reell eller oppfattet sammenblanding av forbruker- og borgerrollen. Dette er spesielt relevant i forbindelse med tidligere offentlige tjenester som nå er konkurranseutsatt. Andre forhold som diskuteres i et forbrukerperspektiv er sikkerhet, personvern og tillit. Over tid har ”cyberspace” utviklet seg fra å være preget av anarki i en tidlig fase til å bli likere vår ”analoge” verden, ved at lovverk og reguleringer har hentet igjen teknologien på flere områder. Samtidig har antallet aktører som ønsker personlig informasjon fra brukere eksplodert. Dermed har personvern og konfidensialitet blitt høyt prioriterte områder for borgere/ forbrukere i den elektroniske samhandlingen. Digital teknologi åpner i større grad for kopling av til dels uskyldige data, og en slik sammenstilling kan konvertere dataene til slagkraftig og til dels kompromitterende informasjon. Tillit er i tillegg et avgjørende punkt for at elektronisk samhandling virkelig skal skyte fart. Her er forbrukernes oppfatning av trygghet viktig. Denne oppfatningen er basert på en subjektiv vurdering av de forhold forbrukerne har mulig-het og kapasitet til å ta inn over seg. ”Systemet” som sådant er for komplekst til at enkeltindividet kan tilegne seg full informasjon, for så å gjøre fornuftige og kalkulerte valg. Dermed må de ty til tillit som verktøy når valget om å gjen-nomføre en e-handelstransaksjon skal tas. Tillit er vanskelig å vurdere fordi forbrukere benytter både kalkulerende og følelsesmessige avveininger. De kan handle rasjonelt i ett øyeblikk og stole på mavefølelsen i et annet. Det er likevel viktig å skaffe innblikk i hvilke forhold som er viktigst for forbrukerne når det gjelder tillit og bruk av PKI-relaterte tjenester. Utover disse forbrukervurderingene tar rapporten for seg flere piloter og undersøkelser som er gjort på PKI-feltet den siste tiden. Her ser vi spesielt på Norsk Tipping, BankID, Lånekassen, samt litt på det som er gjort mot offentlig sektor og i kommuner. Undersøkelsene tolkes i lys av forbrukerperspektivet og det vurderes hvorvidt, eller på hvilken måte, funnene kan benyttes videre i en eventuell forbrukerundersøkelse. Som et komparativt utgangspunkt tar vi for oss Eivind Jacobsens arbeid rundt utviklingen av elektronisk betalingsformidling i Norge på 1980- og 90-tallet. For den enkelte forbruker innebærer elektronisk formidling av penger ofte store beløp, og sikkerhet er dermed et meget viktig aspekt i forbrukersammenheng. Kan man stole på at disse systemene håndterer transaksjoner på en sikker og stabil måte? Og hvilken nytte kan disse systemene gi som tidligere systemer manglet? Ettersom dette også er relevante problemstillinger for en fremtidig PKI-utrulling, er det naturlig å se nærmere på PKI-utviklingen i parallell til utviklingen av elektronisk betalingsformidling i Norge. Jacobsen fokuserer spesielt på de forhandlinger, konflikter og den strategiske posisjonering bankene stod for på 1980- og -90-tallet. Dette forhindret en rask og samordnet utrulling av bankkort og terminaler. Det kan spores visse likhetstrekk i debatten rundt PKI-utviklingen, selv om premissene og aktørgruppene er noe forskjellige. Poenget er å få frem de uønskete effekter som kan oppstå når et ikke-kooperativt miljø får befeste seg. Ved at aktører velger ren egennytte som dominerende strategi kan den totale situasjonen forverre seg for alle aktørgrupper, samt for samfunnet som helhet, og herunder forbrukerne. Jacobsen oppsummerer videre forbruksforskningslitteraturen når det gjelder forbrukerinter-esser og –krav, og ser disse i lys av betalingskort-problematikken. De relevante interesser/ krav som nevnes er; tilgjengelighet og valgmuligheter; pris og effektivitet; og forbrukerbeskyttelse. I denne rapporten brukes disse punk-tene som utgangspunkt for vurdering av forbrukerinteresser og –krav i forbindelse med PKI. I tolkningskapitlet har vi sammenstilt vurderinger rundt forbrukerperspektivet, de foreliggende PKI-undersøkelsene, og erfaringene fra utviklingen av elektronisk betalingsformidling i Norge. Tolkningene er tematisk oppdelt og under-kapitlene avrundes med konkretiseringer av spørsmål eller spørsmålstema som utgangspunkt for en workshop. Videre diskuteres metodisk tilnærming til en forbrukerundersøkelse. Her forelås det en metodetriangulering mellom kvantitativ og kvalitativ metode. Kvantitativ metode gir breddeforståelse mens kvalitativ metode gir dybdeforståelse. Som kvalitativ metode foreslås mer spesifikt fokusgrupper. Det presiseres i kapitlet at metodetriangulering er ønskelig men at dette betinges av de finansielle ressurser som foreligger. Avslutningsvis presenteres et sammendrag av workshopen som ble gjennomført med bakgrunn i en foreløpig versjon av dette grunnlagsdokumentet. Her ble relevante aktører invitert til å diskutere spørsmålstemaer og problemstillinger. Grunnlagsdokumentet og workshopen har til slutt dannet utgangspunkt for en konkretisering av forbruker-spørsmål. Disse er presentert i rapportens vedlegg. Tilknyttede prosjekter Populærformidling IKTsatsning: Digitale medier og forbrukno_NB
dc.publisherOslo, SIFO
dc.relation.ispartofseriesOppdragsrapport 8-2004
dc.subjectSIFO, PublikasjonSIFO, RapporterSIFO
dc.titleGrunnlagsdokument – forbrukervinkling på Public Key Infrastructure (PKI)no_NB
dc.typeRapport
fagarkivet.author.linkhttps://www.oslomet.no/om/ansatt/dags/


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel