Den store utestengningen

Abstract

I have carried out fieldwork in a psychiatric institution in Norway that has existed since the early 1970’ies. The institution was going through a process of change due to the implementation of the Mental Health Reform 1999–2008 (Opptrappingsplanen for psykisk helse, OP). My main object is to identify and analyse the contrasts between on the one hand the purposes of the Reform, and on the other hand the effects of its implementation for the clients of the institution, and also for its employees. I argue that these contrasts are caused by the fact that the Reform and the users construct the concept of “normality” differently. Within the context of the Reform ”normality” is implicitly opposed to the ”dependency” of life in institutions, which, in line with neo-liberal ideals about the free individual, is considered a deviation. Against this I argue that the clients experience normality as emerging from the sense of belonging and the stable personal relationships offered by the institution. These reflections are developed in the introductory chapters where I analyse the identity of place of this particular institution, and the historical and ideological basis of the Reform. Furthermore, I view the Reform from the perspective of power, analysing the users’ experience of being forced into unwanted changes. In so doing I introduce the concept of governmentality, suggesting that certain concepts central to the Reform could be seen as instruments of government. Finally, this perspective is substantiated by an analysis of the way in which the contrasts between the ideals of the Reform and the experiences of the clients surface as personal dilemmas for the employees; more specifically in their sense of finding themselves in a conflict of loyalty between the demands of the Reform (change) and the needs of the clients (stability), a dilemma that can also be seen as a conflict between new demands of governance and traditional professional values.

Opptrappingsplanen for psykisk helse, OP, varte fra 1999 - 2008, en stor reform i Helse-Norge. Satsingen skulle resultere i bedre tjenester for mennesker med psykiske lidelser. I følge planens verdigrunnlag var målet med tjenestetilbudet å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv, slik som brukerstyring og informasjon og styrking av tilbudet i kommunene. Det ble evaluert med kvantitative og kvalitative data. Men ga disse målene tilsiktede og tilfredsstillende praksisendringer, kunnskaper eller mer brukerstyring? Denne rapporten er ikke del av den offentlige evalueringen av OPs konsekvenser. Men den belyser temaer som angår flere av OPs hovedspørsmål: makt og myndighet i psykisk helsevern, brukerstyring og -informasjon og kommunale tjenester for mennesker med psykiske lidelser. Rapporten identifiserer og analyserer motsetningene mellom planens målsetninger og konsekvensene for brukere og ansatte ved en institusjon. Disse motsetningene bunner i at OP og brukerne konstruerer normalitet ulikt. I OPs kontekst fremstilles institusjonslivets avhengighet indirekte som et avvik, i tråd med nyliberalistiske idealer om det frie individ. Mens brukerne opplever normalitet i kraft av samhørighet og stabile relasjoner ved institusjonen.