Forskningskunnskap om ettervern

Abstract

Studiens siktemål er å få frem forskningsbasert kunnskap om barnevernets ettervernsarbeid. Gjennom barnevernstatistikk, intervjuer og spørreskjemadata formidles erfaringer og praksis om ettervern fra ungdom, fosterforeldre, institusjoner og barnevernet. I tillegg systematiseres nasjonal og internasjonal forskning på feltet, og sentrale forskningsspørsmål skisseres. Undersøkelsen viser at utfordringene på ettervernsfeltet er nokså parallelle på tvers av landegrenser. På nasjonalt nivå øker antall klienter som mottar ettervernstiltak, men høyere alder gir færre tiltak. Ungdom som har fått tiltak, kommer bedre ut i voksen alder enn de uten tiltak. Studien viser store variasjoner i barnevernets ettervernsarbeid og at det er behov for å kvalitetssikre ettervernsarbeidet. Den viser også at det først og fremst er de store og private barneverninstitusjonene som har ungdom i ettervernalder. Skreddersydde tiltak fremheves som gode eksempler på ettervern. Fosterforeldre bør videre få en tydeligere definert rolle i ettervernsfasen. I tillegg til redaktørene har følgende forskere medvirket til rapporten:Sten-Erik Clausen, Jens Lunnan Hjort, Anders Spiten Mathisen, Inger Oterholm (Diakonhjemmets høgskolesenter)