Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorKlette, Trine
dc.date.accessioned2020-06-07T21:05:21Z
dc.date.accessioned2021-04-29T14:03:13Z
dc.date.available2020-06-07T21:05:21Z
dc.date.available2021-04-29T14:03:13Z
dc.date.issued2007
dc.identifier.isbn978-82-7894-268-0
dc.identifier.issn0808-5013
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/20.500.12199/3257
dc.description.abstractSykepleier og forsker Trine Klette har undersøkt betydningen av trøst i barndommen. I perioden 1998-2002 observerte hun en rekke korte atskillelser og gjenforeninger mellom mødre og barn i forbindelse med prosjektet "Tilknytning og barns utvikling". På tross av at barna gråt og var fortvilet da mødrene gikk fra dem, var det mange mødre som ikke trøstet barna sine da de kom tilbake. Dette førte til spørsmål om hva trøst er, og hvilken betydning det har for trygghet i barndommen. I sin doktorgradsavhandling "Tid for trøst. En undersøkelse av sammenhenger mellom trøst og trygghet over to generasjoner" undersøker Trine Klette betydningen av fenomenet trøst. På bakgrunn av intervjuer med 17 mødre om deres erfaringer med trøst i oppveksten samt overservasjoner av atferden deres ved atskillelser og gjenforeninger med barna sine, forsøker hun å klargjøre fenomenet og dets betydning nærmere. Hun anser at trøst har sammenheng med sensitivitet og empati, og at evnen til å trøste særlig læres gjennom tidlig samspill med de nærmeste. Trøst forklares som atferd rettet mot å berolige og lindre barnets uro, frykt eller smerte. Det teoretiske og metodiske grunnlaget for avhandlingen er tilknytningsteori: at mennesker på grunnleggende og til dels avgjørende måter preges av de første årenes samspill med sine nærmeste.Det ble funnet sterke sammenhenger mellom mødrenes erfaringer med trøst fra egen oppvekst og deres trøstende atferd overfor barna sine. Det ble også funnet sterke sammenhenger mellom dette og barnas tilknytningstrygghet ved ett år. Undersøkelsen tyderpå at mange foreldre har behov for å lære å trøste barna sine, og at god trøst har stor betydning, både for barnas trygghet og for deres omsorg overfor egne barn senere i livet. Tidlige observasjoner av foreldres trøsting vil også kunne bidra til at foreldre og barn som har det vanskelig, kan få bedre hjelp og dermed forebygge personlige og sosiale problemer.no_NB
dc.publisherOslo Metropolitan University - OsloMet: NOVA
dc.relation.ispartofseriesNOVA Rapport 17/07
dc.subjectNOVA--Familie--Barn og barnevern
dc.titleTid for trøstno_NB
dc.typeRapport
fagarkivet.source.pagenumber197


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel