Statlig oppfølging av IA-avtalen

Abstract

The Norwegian government made an agreement with the social partners in 2001. The objectives of the agreement were to make workplaces more inclusive, and thereby reduce costs due to absence from work or exclusion from participation in gainful employment. Three areas were targeted. These were reduction of sick leave from work, inclusion of people with reduced work capacity, and to increase the average retirement age. Each of the partners, that signed the agreement, committed to certain obligations. In this study we have looked at how the government has followed up three of their obligations, according to the agreement. The agreement was made between the government and labor market organizations at the national level. An important part of the scheme was to get the enterprises to voluntarily sign their own agreements with the National Insurance Service, and thereby commit the company to contribute to reaching the objectives. Another important aspect of the agreement is to enhance cooperation between employees and employers at the place of work. Each party (government, employers and employees) committed to certain obligations. The government's responsibility was to provide means to aid the parties in their efforts. In this report we have looked at the following governmental commitments: To introduce much stronger incentives than today's, to stimulate employers to keep and recruit employees with reduced working capacity (employees who are in the process of leaving working life because of illness, partial disability or similar reasons) and thereby obtain a more inclusive workplaces. Substantially expand the framework for in-house rehabilitation, under the auspices of the Norwegian Employment Service and the National Insurance Service. Substantially increase wage subsidies to enterprises that recruit / have employees with reduced functional abilities. The areas covered by the obligations specified in the agreement partially overlap. The study is based on information from public documents and civil servants. During the agreement period the Government has made several administrative changes. The changes are organizational, financial and related to the terms for use of their measures. Use of the measures varies as a consequence of the changing terms for their use.

IA-avtalen ble inngått høsten 2001 mellom partene i arbeidslivet og regjeringen. Den fireårige avtaleperioden utløp i 2005, da en ny avtale med virkning ut 2009 ble inngått. Ved inngåelsen av IA-avtalen påtok hver av partene seg noen forpliktelser. Denne rapporten ser på hvordan myndighetene har fulgt opp noen av sine forpliktelser i forhold til arbeidstakere med redusert funksjonsevne. Disse dreier seg om insentiver overfor arbeidsgiverne, bedriftsintern attføring og lønnstilskudd. I løpet av avtaleperioden har det blitt innført flere nye virkemidler. Noen er videreføringer av allerede etablerte ordninger eller endringer av disse. Andre er nyskapninger. Virkemidlene er både av administrativ og økonomisk karakter. Frem til 2004 kunne alle virksomheter uavhengig av IA-status benytte alle de økonomiske virkemidlene. Bare administrative virkemidler var forbeholdt IA-virksomheter. Først da tilretteleggingstilskuddet ble forbeholdt IA-virksomheter i 2004 fikk slike virksomheter eksklusiv tilgang til et økonomisk virkemiddel. I avtaleperioden har budsjettene og vilkårene for tilgang til virkemidler til bedriftsintern attføring variert. Bevilgningene har til tider vært utilstrekkelig og ført til at bruk av virkemidler har blitt stanset. Andelen av sykemeldte som er i aktivitet i sykemeldingsperioden, har steget. Lønnstilskuddsordningene har også gjennomgått endringer i avtaleperioden. Det har blitt færre slike ordninger, slik at det er mer oversiktlig. Lønnstilskudd kan ikke lenger brukes for virksomheters egne ansatte, men bare ved rekruttering. Myndighetene betrakter lønnstilskudd som et viktig virkemiddel for reaktivisering av uførepensjonister, selv om det foreløpig ikke har fått ønsket omfang.