A Community of Differences
Abstract
Social antrhopologist Viggo Vestels doctoral thesis explores how cultural differences are handled and related to in social relations and life phase among youth in a multicultural suburb in the Grorud Valley, East side Oslo. A special focus is directed upon the role of popular cultural expressions in processes of conflict and integration. The project is based on two one-year long anthropological fieldworks, the first in 1993-94 the second in 1998-99, centering around a multicultural youth club. Contrary to the media images where youth of immigrant background often are associated to violence, crime, behavioural problems and the like, the thesis describes a milieu - that also include youth with Norwegian born parents - characterized by positive social relations and strong relations of friendship among the youngsters. The most spectacular expressions of such relations were elaborate greeting rituals, a common language repertoire where words and expressions from all languages represented were mixed while Norwegian is emphasized as the common language, and frequent use of music of immigrant background on the clubs disco. At the same time, expressions of transnational popular culture anchored in music (hip hop, r&b, soul and house/techno), films and sport, are cultivated as platforms for interaction and experiences of community. Through emphasizing similarities, while at the same time tolerating and valuating differences without insisting on clear boundaries, it is argued that these youngsters have developed a certain competence and elasticity in the handling of social and cultural differences among themselves. The picture, nevertheless, has to be corrected in so far as girls from more conservative Muslim families did not participate in this community. In addition to detailed empirical descriptions, a range of theoretically founded analyses, mainly based on the American philosopher Charles Peirces theory of semiotics, are developed. Viggo Vestels doktoravhandling omhandler hvordan kulturelle forskjeller håndteres og inngår i relasjoner og livsløp blant ungdom i et flerkulturelt drabantbyområde i Groruddalen på Oslos østkant. Særlig fokus har vært rettet mot den rollen ulike populærkulturelle uttrykk har spilt i konflikt- og integreringsprosesser.Forskningsprosjektet er basert på to ett-årige feltarbeider utført med 5 års mellomrom, med utgangspunkt i en ungdomsklubb i Groruddalen. I motsetning til mediebilder der ungdom med innvandrerbakgrunn ofte assosieres med vold, kriminalitet, adferdsproblemer og liknende, beskrives et miljø - som også inkluderer unge med norskfødte foreldre - preget av positive sosiale relasjoner og sterke vennskapsforhold ungdommene imellom. De mest iøynefallende uttrykkene for dette var omfattende hilsningsritualer, et språklig fellesrepertoar der ord og uttrykk fra ulike språk blandes samtidig som norsk vektlegges som fellesspråk, samt hyppig bruk av musikk med innvandrerbakgrunn på klubbens diskotek. I tillegg dyrkes transnasjonale populærkulturelle uttrykksformer knyttet til musikk (bla. hip hop, soul, r&b og house/techno), film og sport som, på sin side, dannet en ytterligere plattform for samhandling og fellesskap. Ved å legge mest vekt på likhet, samtidig som man både tolererer og verdsetter forskjeller uten å insistere på klare grenser, argumenteres det for at disse ungdommene har utviklet en vesentlig kompetanse og elastisitet i håndteringen av sosiale og kulturelle forskjeller seg i mellom. Bildet må likevel korrigeres noe ettersom jenter fra mer konservative muslimske familier ikke deltok i dette fellesskapet. Forruten detaljerte empiriske beskrivelser, vektlegges også en rekke teoretisk funderte analyser, i hovedsak basert på den amerikanske filosofen Charles S. Peirce's semiotikk (tegnteori).