To års gratis barnehagetilbud for familier med innvandrerbakgrunn - fører det til integrering?

Abstract

Hvilken betydning har det for familier med innvandrerbakgrunn å få tilbud om fire timer barnehage de to siste årene før skolestart? Bidrar det til økt integrering? Disse spørsmålene er utgangspunktet for evalueringen som presenteres i denne rapporten. Ettersom det er mødrene som stort sett har hovedansvaret for barna, har tilbudet om barnehageplass størst betydning for dem. Fjorten familier ble intervjuet på tre ulike tidspunkt: Da fireåringene startet i barnehagen (høsten 2000), etter det første året i barnehagen, og våren da de gikk ut av barnehagen. Språk, arbeid og nettverk blir ofte betraktet som nøkler til integrering. Målet med evalueringen er å gjøre rede for hva slags følger oppholdet i forsøksbarnehagen har fått for familiene på disse tre områdene. Siden nettverk gjerne er en konsekvens av de to første, er språk og arbeid det som blir tillagt størst vekt. Da fireåringene startet i barnehagen, var alle unntatt en av mødrene hjemmeværende. Etter to års opphold i forsøksbarnehagen (våren 2002) var seks av mødrene i arbeid, tre av dem på deltid, tre i full jobb. Mange opplevde at det i løpet av toårsperioden dukket opp stadig nye hindringer som har med barna og familiens behov å gjøre, og som førte til at det ble vanskelig å fullføre språkkurs eller å gå ut i arbeid.