dc.contributor.author | Nergård, Trude B. | |
dc.date.accessioned | 2020-06-07T21:04:43Z | |
dc.date.accessioned | 2021-04-29T13:51:13Z | |
dc.date.available | 2020-06-07T21:04:43Z | |
dc.date.available | 2021-04-29T13:51:13Z | |
dc.date.issued | 2003 | |
dc.identifier.isbn | 82-7894-159-9 | |
dc.identifier.issn | 0808-5013 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/20.500.12199/3175 | |
dc.description.abstract | Barna som deltok i forsøket med gratis barnehage for fire- og femåringer i bydel Gamle Oslo er nå begynt på skolen. Denne rapporten gjør rede for hvordan samarbeidet mellom skolen og familiene som mottok tilbudet fungerer. Alle familiene i utvalget har minoritetsspråklig bakgrunn. Spørsmålene som tas opp er disse: Hvordan har foreldrene og barna opplevd overgangen fra barnehagen til skolen? Hvilken betydning har oppholdet i forsøksbarnehagen hatt i forhold til skolestart og den første tiden av barnas skolegang? Hvilken betydning har det for undervisningen og miljøet i klassen at nesten alle førsteklassinger i Gamle Oslo har erfaring fra barnehage? Hvordan opplever foreldrene samarbeidet med skolen? Resultatene av evalueringen viser at overgangen fra barnehagen til skolen har gått bra. Oppholdet i barnehagen bidro til å skape forventninger og motivasjon for å begynne på skolen, og til å forberede barna på skolegangen. Foreldrene er særlig opptatt av norskferdighetene og den sosiale læringen barna fikk med seg fra barnehagen. Lærernes erfaringer er at jo lenger barna har gått i barnehage, jo mer norsk kan de. Det første kullet femåringer gikk ut av forsøksbarnehagen i 1999. Etter den tid er det unntaksvis at barna som begynner på skolen i Gamle Oslo ikke har gått i barnehage. Som en følge av dette er også norskskunnskapene blant førsteklassingene blitt bedre. Foreldrene er stort sett fornøyd med samarbeidet med skolen, men for lærerne og skoleledelsen skaper de formelle sidene ved samarbeidet til tider frustrasjon. Konklusjonen på evalueringen er at oppholdet i forsøksbarnehagen har hatt stor betydning, først og fremst for det enkelte barns skolestart og for læringsmiljøet i klassen, men trolig også for foreldrenes samarbeid med skolen. | no_NB |
dc.publisher | Oslo Metropolitan University - OsloMet: NOVA | |
dc.relation.ispartofseries | NOVA Rapport 7/03 | |
dc.subject | NOVA--Skole--Innvandring--Migrasjon og minoriteter--Barn og barnevern | |
dc.title | Ett års gratis barnehage - hvilke konsekvenser har det for overgangen til skolen? | no_NB |
dc.type | Research report | |
fagarkivet.source.pagenumber | 113 | |