| dc.description.abstract | Kompensasjonsordningen for å dekke deler av bedrifters faste kostnader svekker samtidig insentivene for å opprettholde økonomisk aktivitet, og gjennom det, sysselsetting. I dette notatet studerer vi alternative innretninger av denne kompensasjonsordningen, alle basert på å la lønnsutgifter inngå i beregningsgrunnlaget sammen med bedriftenes faste uunngåelige kostnader. Vi sammenligner så disse alternative modellene med den faktisk implementerte kompensasjonsordningen for mars 2020 og anslår hvordan de ulike ordninger ville (om)fordelt støtte til de ulike bedriftene som faktisk fikk kompensasjon under den eksisterende ordningen for mars. Videre beregner vi insentiveffekter for å beholde/ta tilbake ansatte; det vil si hva som blir endringen en
bedrift må påregne i støtte dersom den beholder heller enn permitterer en arbeider. Beregningene våre er basert på tall for omsetning og faste kostnader blant bedriftene som mottok kompensasjon i mars 2020, data for permitteringer på næringsnivå og gjennomsnittlige sammenhenger mellom lønnsutgifter og omsetning blant bedrifter i ulike næringer. Begrenset datagrunnlag, usikkerhet om den økonomiske utviklingen fremover og forenklinger i denne analysen gjør at de eksakte estimatene våre er heftet med betydelig usikkerhet. Likefullt, beregningene indikerer (i) at dagens ordning gir negative insentiver til å opprettholde sysselsetting, (ii) at dette kan motvirkes gjennom å vektlegge lønn i tillegg til, eller i stedet for, faste kostnader i fordelingsnøkkelen og (iii) at det er mulig å oppnå dette innenfor omlag uendrete budsjettrammer. | |
