Yrkesdidaktisk kunnskapsutvikling og implementering av nye læreplaner (KIP) : Veien til yrkesrelevant opplæring fra første dag i Vg1

Abstract

Dette er sluttrapporten fra et fireårig aksjonsforskningsprosjekt (2006-2010) om implementering av nye læreplaner i 6 ulike yrkesfaglige utdanningsprogram. Prosjektet studerer læring i yrkesopplæringens to første år. I KIP - team DH har 4 forskere i nært samarbeid med lærere fra 13 ulike skoler, 5 fylker og 6 utdanningsprogram deltatt. Vår visjon med prosjektet var å utvikle eksempler på opplæring som ivaretar elevenes læringsbehov, samfunnets og bransjenes behov for kompetanse, samt nasjonale føringer i Kunnskapsløftet (KL). Fokus har vært å utvikle yrkesrelevant og meningsfylt opplæring preget av elevmedvirkning1 fra første dag i videregående skole. Problemstilling: Hvordan kan yrkesrelevant og helhetlig fagopplæring fra første dag i Vg1 innenfor rammene av Kunnskapsløftet realiseres gjennom aksjonsforskningssamarbeid? Forskningsspørsmål: 1. Hva er samfunnets/bransjenes uttrykte visjon og mål for fag- og yrkesopplæringen, sett i lys av styringsdokumenter for Kunnskapsløftet? 2. På hvilken måte kan yrkeskompetanse utvikles, vurderes og dokumenteres på Vg1 og Vg2 basert på kompetansebehovene i yrkene? 3. Hvilken kompetanse trenger lærere ha for å kunne lede en relevant og meningsfylt yrkesopplæring preget av medvirkning (Vg1 og Vg2), og hvilke konsekvenser bør funnene i prosjektet ha for videreutviklingen av yrkesfaglærerutdanningen? Prosjektet er basert på analyse av Læreplanverket og et pragmatisk og kritisk perspektiv på læring, lærerforskning og lærerkunnskap. Det har påvirket valg av metode og arbeidsmåter i prosjektet. Inspirasjon er blant annet hentet hos John Dewey, George Herbert Mead , Paulo Freire, Jurgen Habermas og Knud Illeris. Arbeidsmåter i aksjonsforskningssamarbeidet. Funnene er utviklet gjennom en aksjonsforskningsprosess organisert med blant annet pedagogiske verksteder, framtidsverksted, veiledning på utviklingsprosjekter lokalt og avsluttet med kvalitative intervjuer. To hovedprinsipper dannet grunnlaget i vår forskningstilnærming: 1) å utvikle og dokumentere eksempler som viser hvordan relevant og meningsfylt yrkesopplæring kan gjennomføres, og hva hindringene består i 2) å ivareta didaktiske utviklingsprosesser preget av medvirkning og medbestemmelse mellom alle involverte. Vår forskerrolle, både i og mellom verkstedsamlingene, var å gi didaktiske innspill etter behov, samlet ”tråder”, dokumentere, støttet opp om ideer og å utfordre i forhold til føringene i KL om mening, relevans og medvirkning. Veiledning av lokale utviklingsprosjekter, å belyse didaktiske problemstillinger etter behov, samt kollektiv refleksjon basert på lærerens skolehverdag var fast innhold i verkstedsamlingene. Viktige funn Våre funn viser mange gode eksempler på hvordan det er mulig å få til en opplæring som ivaretar elevens forutsetninger og yrkesønsker, også i utdanningsprogram som rekrutterer til mange ulike yrker. (Se Kap. 4). Eksemplene viser at yrkesrelevante praktiske oppgaver, hvor både programfag og fellesfag er integrert, virker motiverende og skaper lærelyst hos elevene. Funnene viser også at det er mange forhold som begrenser læreres og elevers muligheter for å skape en yrkesrelevant opplæring for alle elevene. Eksempler på læringshemmende forhold er pålagt smakebitpedagogikk hvor alle elevene må lære litt om alle(mange) lærefag (yrker), eksamen hvor elevene må trekke hvilket lærefag de skal vise sin Vg2-kompetanse i av alle de som rekrutterer fra det aktuelle Vg2, generelt innhold i fag som ikke knyttes til elevenes yrkesvalg og mangel på elevmedvirkning. Funnene viser eksempler på umyndiggjøring av både elever og lærere i en hverdag som preges av manglende elev- og lærermedvirkning i forhold til trekkeksamen og lokale/regionale begrensninger i tilbud for elevenes valg av prosjekt til fordypning fra skoleeiere og skoleledere. Organisering av opplæringen i obligatoriske lærefagsmoduler (smakebitspedagogikk), som ofte begrunnes i nevnte system for trekkeksamen, vil på bakgrunn av funnene i dette prosjektet være uaktuelt, dersom elevenes og arbeidslivets kompetansebehov skal ivaretas og intensjonene i Kunnskapsløftet følges. Vi undres på om det er sånn at noen bransjer ønsker fagfolk som kan ha litt om mange lærefag i stedet for å være gode i det lærefaget de skal ta fagbrev i? Våre råd til fagopplæringen. Drøftingen av funn oppsummeres, i forhold til dagens mediedebatt og vår erfaring med fag- og yrkesopplæringen, i form av forslag til endringer og strakstiltak som i følge funnene i dette prosjektet kan bedre yrkesopplæringen: • Læreplanene må endres. Det må tydeliggjøres i læreplanene for fag om at opplæringen skal yrkesforankres og være oppdatert og relevant i forhold til elevenes utdanningsplaner. • Mange lokale og regionale rammer fra skoleeier og skoleledelse hemmer god opplæring og må endres. Det gjelder for eksempel begrensning av tilbud i PtF, organisering av eksamen, pålagte planer og oppgavetekster for alle lærere og klasser • Trekking av hvilke lærefag elevene skal vise kompetanse i til eksamen i Vg2 må forbys. Sentrale myndigheter bør sende ut informasjon om at elevene selv må få velge hvordan de skal vise sin kompetanse i programfagene på Vg2; hvilket lærefag de skal utvikle og vise sin Vg2- kompetanse i forhold til. • Lærerteam må ha utdanning og arbeidserfaring innen lærefagene de underviser i, samt kjenne bransjen og de lærefagene de utdanner elever til. Det må presiseres i tilsettingsforkriften at lærere i programfag må ha utdanning og arbeidslivserfaring innen flere av de lærefagene som inngår i det aktuelle Vg1 eller Vg2 for å ha full undervisningskompetanse i programfagene