| dc.description.abstract | Offentlig sektor har vært et omdiskutert tema gjennom alle år. De siste årene har den også vært gjenstand for store reformer. Storvik påpeker at formålet med reformer har vært å imøtekomme stadig økende forventninger blant befolkningen til de offentlige om effektivisering, bedre ressursutnyttelse og et ønske om å bedre kvaliteten på tjenestetilbudene. (Storvik 2010, 5).
Den største forvaltningsreformen i Norge startet i oktober 2006, med etablering av Arbeids- og velferdsetaten, og åpning av det første NAV-kontoret i Trøgstad i Østfold. Reformen ble avsluttet i april 2011, da det siste og 457. NAV-kontoret ble åpnet (Andreassen, Aars 2015)
Ediassen og Sotberg (2008) i sitt arbeid trekker frem at målet med NAV-reformen, var å skape en helhetlig og mer effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Eierskapsmodellen, med et forpliktende samarbeid mellom stat og kommune, mener de skulle bidra til at hele virkemiddelapparatet ble tatt i bruk og sett i sammenheng, til beste for brukeren. Stat og kommune har lange tradisjoner for å samarbeide på velferdsområdet, allikevel er NAV-modellen, med et lovpålagt partnerskap mellom de to, er ny i norsk forvaltningshistorie. Modellen regnes som krevende; ulike styringssystemer og -kulturer, avtaleverk og forvaltningsskikk i stat og kommune skaper utfordringer. Det er også slik at statens styring av NAV-kontorene skjer i en direkte linje innenfor et sektorielt område, mens kommunenes ansvar er territorielt. Kommunene har ansvar for og skal prioritere på tvers av mange ulike sektorer, der NAV er en liten del av den kommunale porteføljen.
I følge en intern arbeidsgruppe som har utarbeidet en rapport om partnerskapet i NAV omtales likevel partnerskapsmodellen i NAV som et Columbi egg; en pragmatisk og praktisk løsning på en kompleks forvaltningsstruktur, og som har stort potensial i å utnytte felles statlige og kommunale virkemidler ut mot brukerne. Særlig vil brukere med sammensatte behov, som var et viktig utgangspunkt for NAV-reformen, nyte godt av kontorer som evner å utnytte kommunale og statlige virkemidler på tvers. (Rapport) | |
