Kultursensitiv omsorg og barndommens fantasi: En kvalitativ undersøkelse av eventyrets rolle i norsk-somalisk oppvekstmiljø

Abstract

Tematikken i denne masteroppgaven er norsk-somaliske foreldres bruk av somaliske eventyr som omsorgsmiddel, og om det kan forstås i relasjon til verdigrunnlaget i barnehagen. Denne studien fokuserer på norsk-somaliske foreldres verdensoppfatninger gjennom deres subjektive fortellinger og opplevelser med somaliske eventyr. Hovedmålet er å gi foreldrene en stemme i barnehagens felleskap. I lys av Pierre Bourdieus begrepsapparat, Geert Hofstedes kulturdimensjons teori og Nel Noddings teori om omsorg drøfter jeg forelderens møter med somaliske eventyr og hvordan disse eventyrene påvirker deres egne barn i møte med barnehagenes verdigrunnlag.

Problemstillingen for min masteroppgave er følgende: -Hvordan har somaliske eventyr blitt brukt som omsorgsmiddel blant norsk-somaliske foreldre og hvordan kan dette forstås i relasjon til verdigrunnlaget i norsk barnehage?

Denne studien tar utgangspunkt i fenomenologisk epistemologi. Jeg har valgt en kvalitativ tilnærming, der det ble brukt én-til-én intervju med fem norsk-somaliske foreldre. Samtidig ble somaliske eventyr gjenfortalt av foreldrene som en del av datainnsamlingen. Noen av foreldrene er født eller oppvokst i Norge, mens andre kom til Norge i en voksen alder. Min rolle som forsker med insider-posisjon har vært svært viktig for denne studien, noe jeg presenterer grundig i metodekapitlet.

I analysen av funnene har jeg valgt å anvende en narrativ-tematisk tilnærming for å gjøre dypdykk i forelderens opplevelser og barrierer knyttet til videreformidling av somaliske eventyr til sine barn. Hovedfunnene indikerer en kompleksitet i forelderens eventyrformidling. På den ene siden føler enkelte seg begrenset av barnehagepersonalets syn på kulturelt mangfold, samt verdigrunnlaget i barnehagen, på den andre siden opplever enkelte anerkjennelse fra barnehagen for sin kulturelle praksis med eventyr. Forelderens kulturelle praksis og barnehagenes forventinger skaper både utfordringer og muligheter. Enkelte av foreldrene velger å skjule visse somaliske eventyr for sine barn for å unngå å bli dømt som «dårlige foreldre» og andre foreldre velger å dele somaliske eventyr med barnehagen. Blant annet berører denne studien en spenning i barnehagens kulturelle landskap: mens visse praksiser oppfattes som legitime, kjemper en gruppe foreldre med følelsen av å måtte skjule det de selv opplever som legitimt.