| dc.description.abstract | Notatet presenterer funn fra en kvalitativ studie av koronapandemiens betydning for barn og unge som mottok tiltak fra barnevernet under koronapandemien. Studien er basert på intervjuer med særlig utsatte ungdommer og ansatte i kommunale barneverntjenester.
Funnene viser at ungdommene opplevde mye ensomhet under pandemien og de aller fleste slet med å følge med på fjernundervisning på Teams. Flere av ungdommene skulle ønske de hadde fått bedre oppfølging fra barnevernet under pandemien, og foretrakk fysiske møter med barnevernet.
I løpet av pandemien ble de ansatte mer fleksible og tok i bruk nye arbeidsmåter i møte med både brukerne og samarbeidspartnere. Likevel kan de ha gått glipp av viktig informasjon om barn og unges livssituasjon. Etter pandemien har de ansatte beholdt noe av fleksibiliteten med hjemmekontor og digitale møter, men prioriterer å møte barn og familier fysisk på samme måte som før pandemien.
Notatet er utarbeidet som en del av prosjektet «Langtidskonsekvenser av koronapandemien for oppvekst og likestilling», på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). | en_US |
