Reparasjonssekvenser i tolkede samtaler

Abstract

Denne studien utforsker reparasjonssekvenser i skjermtolkede sykehussamtaler, altså tilfeller der helsepersonell og pasient ikke snakker samme språk, og tolk- ingen foregår via videoteknologi. Artikkelen tar opp tilfeller der tolken har problemer med å gjengi en deltakers ytring og innleder til reparasjon. Analysen viser at det særlig er to karakteristiske trekk ved reparasjonssekvenser i samtaler med konsekutiv tolking. For det første opptrer reparasjonsinnledningen noen ganger forsinket, det vil si senere enn ved første mulighet til å indikere et problem. Dette kan gjøre det vanskelig for taleren å vite hva som er problemkilden. For det andre skifter tolkene deltakerstatus underveis i samtalene ved å veksle mellom å opptre som animatør for samtalepartnerens ytringer og å tale på egne vegne (ofte indikert ved at de omtaler seg selv som «tolken»). Dermed kan det i noen tilfeller bli uklart om taleren i reformuleringen av sin opprinnelige ytring designer den for tolken eller for samtalepartneren.