Representasjon av flerspråklighet i tre lærebøker som brukes på ungdomstrinnet
Master thesis
Published version
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3096020Utgivelsesdato
2023Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Formålet med denne studien har vært å undersøke hvordan tre lærebøker, som brukes i norskfaget på ungdomstrinnet, framstiller flerspråklighet i sine språkkapitler etter innføringen av LK20. Norge har i lang tid vært en flerspråklig nasjon preget av urspråk og nasjonale minoritetsspråk. De siste tiårene har språksituasjonen i Norge endret seg som følge av økt globalisering, innvandring og flyktninger, som har ført til et større språklig mangfold i befolkningen. Gjennom den norske språkpolitikken er det bestemt at det nye språklige mangfoldet skal inkluderes og bidra til et helhetlig bilde av dagens språksituasjon (NOU 2015:8, 2015; St.meld. nr. 35, (2007-2008)). I henhold til gjeldende verdier og prinsipper for opplæringen skal alle elever «erfare at det å kunne flere språk er en ressurs i skolen og i samfunnet» (Utdanningsdirektoratet, 2020). Forskning viser at læreboka fremdeles står sterkt i norsk skole, både i planlegging og gjennomføring av undervisning (Blikstad-Balas, 2014; Kunnskapsdepartementet, 2015). Undersøkelser av lærebøkene vil derfor kunne gi en innsikt i det språklige mangfoldet som er vektlagt og si noe om det språklige mangfoldet elevene møter. Datamaterialet i denne studien er utvalgte språkkapitler i lærebøkene Kontekst 8-10 Basis (Gyldendal), Synopsis Håndbok – Norsk 8-10 (Fagbokforlaget) og Fabel 9 (Aschehoug). Lærebøkene antas å være noen av de mest anvendte lærebøkene i norsk skole, og de er revidert og/eller gitt ut som nytt læreverk i forbindelse med innføringen av LK20. Datamaterialet blir analysert gjennom en kvalitativ innholdsanalyse. Studien har fire hovedfunn. Det første funnet i studien er at det er en tydelig skjevfordeling i det språklige mangfoldet som blir presentert i de tre lærebøkene. Lærebøkene er preget av et tradisjonelt syn på språklig mangfold, hvor det er hovedvekt på norske dialekter, samisk og nasjonale minoritetsspråk. Det andre funnet i studien er at framstillingen av flerspråklighet er mangelfull. Lærebøkene vier i liten grad oppmerksomhet til de endringene som har skjedd de siste tiårene, og gjenspeiler derfor ikke den språkhverdagen elevene møter. Det tredje funnet i studien er at lærebøkene bidrar til reproduksjon av språkholdninger. Ved å bare vektlegge noen deler av det språklige mangfoldet bekrefter og reproduserer lærebøkene språkholdninger vi finner i samfunnet. Det fjerde, og siste funnet, i studien er at lærebøkene legger opp til at elevene skal inkluderes i arbeidet med språk, men at det i liten grad legges opp til oppgaver om flerspråklighet.
The purpose of this study has been to investigate how three textbooks, which are used in the subject Norwegian in Norwegian lower secondary schools, present multilingualism after the amended and reformed curriculum in LK20, implemented in 2020. Norway has for serval decades been a multilingual nation characterized by indigenous languages and national minority languages. In recent decades, the linguistic development in Norway has accelerated as a result of increased globalization, immigration, and refugees, causing a greater linguistic diversity in the population. Through the Norwegian language policy, it has been decided that the new linguistic diversity shall be included and contribute to an overall picture of the current language situation (NOU 2015:8, 2015; St.meld. nr. 35, (2007-2008)). According to current values and principles for education, all pupils must “experience that being proficient in a number of languages is a resource, both in school and society at large" (Utdanningsdirektoratet, 2020). Research shows that use of textbooks is still paramount in Norwegian schools, both in regards to the planning of lessons and the implementations of lectures (Blikstad-Balas, 2014; Kunnskapsdepartementet, 2015). Examining the textbooks will therefore provide an insight into the linguistic diversity that is emphasized and give an indication of what kind of linguistic diversity the pupils are exposed to. The data material in this study is selected from chapters concerning language and language development in the textbooks Kontekst 8-10 Basis (Gyldendal), Synopsis Håndbok – Norsk 8-10 (Fagbokforlaget) and Fabel 9 (Aschehoug). The textbooks are believed to be some of the most used textbooks in Norwegian schools, and they have been revised and/or published as new textbooks in connection with the introduction of LK20. The data material is analyzed through a qualitative content analysis. The study has four main findings. The first finding is that there is a clear imbalance in the linguistic diversity that is presented in the three textbooks. The textbooks are characterized by a traditional view of linguistic diversity, where the main emphasis is on traditional Norwegian dialects, Sami, and national minority languages. The second finding is that the representation of multilingualism is flawed. The textbooks pay little attention to the changes that have taken place in recent decades, and therefore do not reflect the language pupils encounter in everyday life. The third finding in the study is that the textbooks contribute to the reproduction of derogatory and hierarchical attitudes towards language diversity. By only emphasizing some parts of the linguistic diversity, the textbooks confirm and reproduce the attitudes towards languages that can be found in society. The fourth, and final, finding is that the textbooks does encourage students to work with language, however these tasks rarely involves multilingualism and to a much too small extent.