Lower secondary pupils in urban and rural areas in Norway reports on their English language outside the classroom: A comparative study
Abstract
The goal of this MA thesis is to investigate whether there are differences and/or similarities in how urban and rural lower secondary pupils in Norway use English outside of school, how important it is for them to be able to write, read and speak English, and whether they are satisfied with their language skills. The study used a quantitative approach, where data was collected through online questionnaires distributed to pupils at ten public schools in six different counties in Norway. Of these schools, seven were selected through a probability selection, while three were recruited to participate through personal contacts. A total of 249 pupils responded to my questionnaire. The participants in the present MA thesis are intended to be generalized to the population, but it can be argued that 249 pupils are too narrow a sample to be generalized. The findings in this MA thesis suggest that Norwegian lower secondary pupils, regardless of geographical areas, use similar activities that involve English outside of school. The most commonly used of these activities (according to the data in this research) are listening to music, using social media, watching movies and TV, playing video games, and YouTube. In addition, the data shows that the pupils in this study also experience and believe that English is an important language to know. The findings in this research also show that a large part of the pupils are satisfied with their English writing, reading and oral skills. Additionally, the findings in this research indicate that urban and rural pupils seem to have different future ambitions and thoughts about future English use. Urban pupils appear more oriented towards using English in studies and for reading and learning, while rural pupils appear more oriented towards practical use in work and holidays. This study points to different attitudes towards English use, cultural differences, and different job opportunities as possible factors for why pupils have different ambitions. In the conclusion, I mention that there are not major differences found between urban and rural lower secondary pupils in this study. By acknowledging the similarities in EE-engagement across urban and rural areas, both teachers and the Norwegian Directorate for Education and Training can develop strategies to support and improve extramural language learning for all pupils. In addition, by promoting appropriate EE activities, and acknowledging pupils’ needs and interests, teachers can help pupils develop language skills in a way that is meaningful, engaging, and effective while also aid pupils that need additional support to reach their language learning goals.
Målet med denne masteroppgaven er å undersøke om det er forskjeller og/eller likheter i hvordan ungdomsskole elever fra urbane og rurale områder i Norge bruker engelsk på utsiden av skolen, hvor viktig det er for de å kunne skrive, lese og snakke engelsk og hvorvidt de er fornøyde med sine egne språkferdigheter. Studien benyttet en kvantitativ metode, hvor datainnsamlingen foregikk over nettbaserte spørreskjemaer distribuert til elever ved 10 offentlige grunnskoler i 6 forskjellige fylker i Norge. Av disse skolene ble 7 skoler trukket ut gjennom et sannsynlighets utvalg, mens 3 ble rekruttert til deltakelse gjennom personlige kontakter. Totalt er det 249 elever som besvarte spørreskjemaet mitt. Masteroppgavens deltakere forsøkes å kunne generaliseres til populasjonen, men det kan argumenteres om 249 elever er et for snevert utvalg for å kunne generaliseres. Funnene i denne masteroppgaven tyder på at norske ungdomsskole elever, uavhengig av geografiske områder, benytter like aktiviteter som involverer engelsk-bruk utenfor skolen. De mest brukte av disse aktivitetene (ifølge dataen i denne forskningen) er å høre på musikk, bruk av sosiale medier, film og TV, dataspill og YouTube. I tillegg viser data til at det virker som at elevene i denne studien også opplever og mener at engelsk er et viktig språk å kunne. Funnene i denne forskningen viser også at en stor del av elevene er fornøyde med sine skrive, lese og muntlige språkferdigheter i engelsk. Samtidig viser funnene i denne forskningen til at urbane og rurale elever virker til å ha ulike fremtidige ambisjoner og tanker om framtidig engelskbruk. Urbane elever virker mer orientert mot å bruke engelsk i studier og til å lese og lære, mens rurale elever virker mer orientert mot praktisk bruk på jobb og ferie. Denne studien peker på ulike holdninger til engelskbruk, forskjell i kultur og forskjellige muligheter innenfor jobb som mulige faktorer til at elvene har ulike ambisjoner. I konklusjonen nevner jeg at det ikke er funnet veldig store forskjeller mellom urbane og rurale ungdomsskole elever i denne undersøkelsen. Ved å anerkjenne fellestrekkene i EE-engasjement på tvers av urbane og rurale områder, kan både lærere og Utdanningsdirektoratet utvikle strategier for å støtte og forbedre ekstramural språklæring for alle elever. I tillegg, ved å fremme hensiktsmessige EE-aktiviteter, og anerkjenne elevenes behov og interesser, kan lærere hjelpe elever med å utvikle språkferdigheter på en måte som er hensiktsfull, engasjerende og effektiv, samtidig som de hjelper elever som trenger ekstra støtte for å nå sinespråklæringsmål.