| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven handler om nyutdannede barnehagelæreres refleksjoner rundt relasjonskompetanse og hvilken betydning denne kompetanse har for tilknytning for de yngste barna. Bakgrunn for problemstillingen er inntoget av ett- og to åringer i norske barnehager fra 2003 samt funn i nyere forskning som viser at kvalitativt gode barnehager er avgjørende for barns trivsel og utvikling. Av nyere forskning fremkommer det at spesielt god kvalitet, knytter seg til et stabilt personale med høy kompetanse og som viser entusiasme og varme i tillegg til å være imøtekommende overfor barn, foreldre og personale. De yngste barna har et grunnleggende behov for tilknytning og trygge relasjoner. De første relasjonelle møtene utenfor hjemmet skjer for de fleste barn i barnehagen. Da trenger vi barnehagelærere som har kunnskap om de yngste barnas behov, og barnehager med et hverdagsliv og pedagogisk innhold som ivaretar dette. Jeg har i denne studien undersøkt hva de siste års forskning sier om relasjoner og tilknytning i arbeidet med de yngste barna, og jeg har intervjuet tre nyutdannede barnehagelærere. I den empiriske delen, ønsket jeg å få tak i informantenes refleksjoner rundt fenomenene, relasjoner og tilknytning, og jeg ville undersøke hvordan de selv opplevde om utdanningen ga dem de kvalifikasjonene de trenger for å ivareta de yngste barna. Resultatene fra gjennomgang av forskning viser at dette er det lite forsket på. Vi trenger mer kunnskap om det i dag er god nok kompetanse i barnehagene til å kunne gå inn i, og opprettholde gode relasjoner til hvert enkelt barn i barnehagen. Resultatene fra intervjuene viser at de nyutdannede barnehagelærerne opplever praksistiden i utdanningen som kort, hektisk og ikke sammenlignbar med det «virkelige liv». Videre er det funn som kan tyde på at kunnskap om relasjoner og tilknytting i møte med de yngste barna, ikke i stor nok grad er dekket under utdanningen.
This master's thesis is about recently graduated kindergarten teachers' reflections on relational competence and what significance it has for attachment for the youngest children. The background for this master's thesis is the intake of 1- and 2-year-olds in Norwegian kindergartens since 2003, and findings in recent research that show that qualitatively good kindergartens are crucial for children's well-being and development. It particularly emerges that good quality is linked to a stable staff with high competence who show enthusiasm, warmth and are attentive to children, parents and staff. The youngest children have a basic need for attachment and secure relationships. For most children, the first relational encounters outside the home take place in kindergarten. Based on this, we need kindergarten teachers who have knowledge of the needs of the youngest children and that the day-to-day life and educational content of the kindergartens take care of this. In this study, I have examined what research in recent years says about relationships and attachment in work with the youngest children, and I have interviewed three recently graduated kindergarten teachers. In the empirical part, I wanted to get hold of the informants' reflections on the phenomenon and how they themselves experienced that the education gave them the qualifications they need to look after the youngest children. The results from a review of research show that little research has been done on this. We need more knowledge about whether there is currently sufficient competence in the kindergartens to be able to be part of, and maintain good relationships with, each individual child in the kindergarten. The results from the interviews show that the recently graduated kindergarten teachers point out that practice in education is experienced as short, hectic and not comparable to "real life". Furthermore, there are findings that may indicate that the knowledge area of relationships and attachment in meeting with the youngest children is not covered to a large enough extent during the education. | en_US |
