| dc.description.abstract | Overskriften på masteroppgaven er Tid for lek - tid for utvikling. I denne studien har jeg utforsket hvordan personalet kan jobbe for å inspirere til lek og inkludering i lekefellesskap. Tidsperspektivet i overskriften antyder at leken trenger tid for å utvikle seg og personalet trenger tid for å utvikle sin praksis. Problemstillingen for masteroppgaven er: Hvordan kan aksjonslæring i barnehagen, om inkludering i lek, støtte personalet til endret praksis og tid for lek? Formålet med studien var å følge en personalgruppe gjennom aksjonslæring i barnehagen, som omhandlet inkluderende lekemiljø. Hvordan kunne vi omsette teori til praksis og omvendt. Kunne jeg sammen med personalet oppdage nye nøkler til god praksis som kan inspirer til lek, inkludering i lekefellesskapet og gode måter å jobbe på for å utvikle en god pedagogisk praksis midt i alt som er. Personalet jeg har fulgt jobber på en avdeling med 22 barn i alderen tre til seks år. I barnehagen gjennomførte personalet ulike aksjoner hvor de organiserte for sin tilstedeværelse i lek, tilførte noe å være sammen om, som nytt materiell og eventyr. Funn: Ved at personalet organiserte for sin tilstedeværelse i små grupper, kom personalet tett på leken, de opplevde å fange opp de barna som ikke var med i lek og kunne støtte barn inn i lek med å innta ulike roller. Personalet forteller at gjennom tiden med aksjonene oppstod det nye leke-konstellasjoner på tvers av tidligere lekemønstre. De formilder en opplevelse av ro i leken både for barna og dem selv. Funnene antyder at erfaringen gjennom aksjonen førte til endring av personalets rolle i barns lek, ved at de tok en mer aktiv rolle på barnas premisser. Mangel på tid for refleksjon og fordypning i fag ble et dilemma. Avtalte møtetider ble utsatt, tiden for refleksjon ble kortet ned og tiden for å sette seg inn i fagartikler var vanskelig å få til. Jeg har valgt å se på de mulighetene som ligger allerede i den avsatte tiden vi hadde til rådighet som skapte refleksjon. Personalets eget møte med ulike materialer i tilrettelagte lekemiljøer skapte rom for refleksjon, sammen med de aksjonene og handlingene personalet gjennomførte i barnehagen. Dette antyder at hendelser, gjennom å gjøre og gjennom å oppleve, kan skape rom for refleksjon i barnehagen. For å kunne skape en kontinuitet i aksjonslæringen antyder funnene at en rolle som fasilitator kan ha en viktig rolle for å tilrettelegge for refleksjon.
The title of the master's thesis is Time for play - time for development. In this study, I have explored how staff can work to inspire play and inclusion in play communities. The time perspective in the headline suggests that play needs time to develop and that staff need time to develop their practice. The research question for this master's thesis is: How can action learning in kindergartens, concerning inclusion in play, support the staff to change practice and have time for play? The purpose of the study was to follow a staff group through action learning in kindergartens, which dealt with inclusive play environments, based on the staff's reflections to develop practice. How could we translate theory into practice and vice versa. Together with the staff, could I discover new keys to good practice that can inspire play, inclusion in the play community and good ways of working to develop a good educational practice in the midst of all that is. The staff I've followed work in a ward with 22 children aged three to six. In the kindergarten, the staff carried out various actions where they organized for their presence in play, adding something to be together about, such as new materials and fairytales. Findings: By organizing the staff for their presence in small groups, the staff got close to the play, that gave them the opportunity to discover the children who were not involved, and were able to support children into play by taking different roles. Staff say that during the time of the actions, new play constellations emerged across previous play patterns. They provide a sense of calm in play for both the children and themselves. The findings suggest that the experience gained through the action, led to a change in the role of staff in children's play, by taking a more active role on the children's terms. Lack of time for reflection and in-depth study of subjects became a dilemma. Agreed times were postponed, the time for reflection was shortened and the time to read academic articles was difficult to achieve. I have chosen to look at the opportunities that lie there already in the allotted time we had available that created reflection. The staff's encounter with different materials in adapted play environments, created space for reflection, together with the actions and movements carried out by the staff in the kindergarten. This suggests that events, through doing and through experiencing, can create space for reflection in kindergarten. In order to create continuity in action learning, the findings suggest that a role as a facilitator may have an important role in facilitating reflection. | en_US |
