| dc.description.abstract | Dagens barnehager står ovenfor sammensatte krav og forventninger både inn- og utad i organisasjonene. Styringsdokumenter har fått et økt fokus på tidlig innsats og forebyggende arbeid i barnehagene, hvor barnehagelærere blant annet skal tilrettelegge for barns fysiske og psykiske helse. Barnehagelærerens relasjonskompetanse anses som nøkkelfaktor for barnets sosioemosjonelle læring. I en forlengelse av tematikken har både private og offentlige aktører kommet på banen, det tilbys kurs, metodepakker, verktøy og programmer til støtte for det pedagogiske arbeidet. Et av tilbudene er EQ-konseptet. Denne studien undersøker EQ-konseptet gjennom semistrukturerte intervjuer med 7 barnehagelærere. Det empiriske materialet er analysert gjennom en refleksiv tematisk analyse. Studien posisjoners innenfor sosialkulturellæringssyn og blir drøftet i lys av virus- og translasjonsteorien. Resultatene tyder på at EQ-konseptet har bidratt til økt mestringsfølelse hos barnehagelærerne. De opplever sin rolle som mer meningsfull og står stødigere i møte med barnehagehverdagens emosjonelle utfordringer. Resultatene indikerer at EQ-konseptet kan ha påvirket barnehagelærernes refleksive betraktninger om egen rolle, samt deres syn på barn. Videre kan denne refleksiviteten hos barnehagelæreren peke mot en påvirkning av barnehagelærerens jobbrelatertmestring. Gjennom virus- og translasjonsteorien kan resultatet indikere en mulig sammenheng mellom barnehagehagenes implementering av EQ-konseptet og det samfunnsmessige, samt myndighetens oppmerksomhet retter til tidlig innsats som satsningsområde. | en_US |
