| dc.description.abstract | En studie i barnehagelæreres prosjektbeskrivelser og hvordan de vektlegger fokus i forhold kreativ prosess og - produkt. Jeg opplever at det i feltet fremtrer indikasjoner, bekymringer og utsagn som signaliserer usikkerhet og uklarheter rundt tema. For meg som benytter dans i barnehagen, som både handler om prosess og produkt, er dette et viktig tema. Vektlegger vi (barnehageansatte) ikke prosessen nok i arbeid med kreativitet? Studiets problemstilling ut fra dette er: I hvilken grad fremmes prosess- og produktkreativitet (ubevisst) av barnehageansatte i egne offentlige beskrivelser av eget kulturrelatert prosjektarbeid? I min forskning har jeg benyttet meg av en kvantitativ dokumentanalyse. Forskningsmaterialet er 32 offentlige prosjektbeskrivelser skrevet av barnehagene selv. Dokumentene viser til arbeid med kreativitet i barnehagen i tilknytning til fagområdet kunst, kultur og kreativitet, med vekt på kunst. Studien er hovedsakelig skrevet ut fra et positivistisk vitenskapelig ståsted, og undersøkelsen har en kvantitativ forskningstilnærming. Som forsker tar jeg likevel med meg mitt grunnsyn på barnehagen som et sosiokulturelt læringssted. Det gir oppgaven en sosial konstruktivistisk nærhet i utførelsen. Forforståelse vil også påvirke meg som forsker både bevisst og ubevisst. Det innebærer et hermeneutisk perspektiv hvor min forståelseshorisont kontinuerlig beveger seg i en sirkelprosess, der masteren syntese sees og forstås ut fra delene og omvendt. Jeg benyttet meg av en tilpasset modell på kreative faser, som metodeverktøy i studien, inspirert av Graham Wallas faseteori på kreative prosesser (Wallas, 1926). Hovedfunnene i dokumentanalysen er: Prosessen blir vektlagt langt mer enn produktfokus. Den fasen med mest fokus innad i prosessen, er tilrettelegging (preparasjonsfase) og slik har det vært siden 2008 til 2021. Fokuset på tilrettelegging likevel har minket noe, imens det er blitt økt fokus på å prøve ut ideer (verifikasjonsfase), imens to faser (inkubasjon- og illuminasjonsfase) ikke er særlig synlige i barnehageansattes fokus i samme periode. Produktfokus holder seg jevnt lavt, og i noen få tilfeller fraværene, i beskrivelsene. Funnene ble drøftet i forhold til empiri og relevant teori, samt nyere forskning relatert til prosess- og produkt kreativitet. Med tanke på signaler om usikkerhet og antagelser, samt føringer mot ønsket fokus i feltet, “ubrukte” kreative faser, og hvor vi faktisk legger fokus i praksis, ønsker jeg å løfte frem behovet for mer kunnskap og bedre tydeliggjøring på området.
A study in Early Childhood Education Centers (ECEC) teachers' project descriptions and how they emphasize focus in relation to the creative process and product theme. I find that in the field there are indications, concerns and statements that signal uncertainty and ambiguities around the topic. For me, who uses dance with the children, which is both about process and product, this is an important topic. Do we (ECEC teachers) not emphasize the process enough when working with creativity and children? The study's research question based on this is: To what extent is process and product creativity promoted (unconsciously) by ECEC staff in their own public descriptions of their own culture-related project work? In my research, I have used a quantitative document analysis. The research material is 32 public project descriptions written by the ECEC teachers themselves. The documents refer to work with creativity in the kindergarten in connection with the subject area of art, culture and creativity, with an emphasis on art. The study is mainly written from a positivist scientific point of view, and the investigation has a quantitative research approach. As a researcher, I nevertheless take with me my basic view of ECEC as a socio-cultural learning place. This gives the task a social constructivist closeness in execution. Preconceptions will also affect me as a researcher both consciously and unconsciously. It involves a hermeneutic perspective where my horizon of understanding continuously moves in a circular process, where the master synthesis is seen and understood from the divided and vice versa. I used an adapted model of creative phases as a methodological tool in the study, inspired by Graham Walla's phase theory of creative processes (Wallas, 1926). The main findings in the document analysis are: The process is emphasized far more than the product focus. The phase with the most focus within the process is preparation (preparation phase) and this has been the case since 2008 to 2021. The focus on preparation has nevertheless decreased somewhat, while there has been an increased focus on trying out ideas (verification phase), while two phases (incubation and illumination phase) are not particularly visible in the focus of ECEC staff during the same period. Product focus remains consistently low, and in a few cases absent, in the descriptions. The findings were discussed in relation to empirical evidence and relevant theory, as well as recent research related to process and product creativity. Considering signals of uncertainty and assumptions, as well as guidance towards the desired focus in the field, "unused" creative phases, and where we actually focus in practice, I want to highlight the need for more knowledge and better clarification in the area. | en_US |
