Minoritetsstudenters møte med friluftsliv i kroppsøvingslærerutdanningen

Abstract

Det finnes lite forskning som belyser hvordan studenter med minoritetsbakgrunn opplever møtet med kroppsøvingslærerutdanningen i Norge. I denne studien fokuserer vi på friluftslivsunder visningen. Problemstillingen som stilles, er: Hvordan erfarer studenter med minoritetsbakgrunn friluftslivsundervisingen i kroppsøvingslærerutdanningen? Studien er basert på en kvalitativ tilnærming med tre fokusgruppeintervju. Utvalget består av åtte mannlige kroppsøvingsstudenter med minoritetsbakgrunn. Andreforfatter gjennomførte intervjuene og har selv minoritetsbakgrunn, hans posisjon som «insider» har vært viktig for datainnsamlingen. Resultatene viser at studentene med minoritetsbakgrunn erfarer at friluftslivsutdanningen tar utgangspunkt i at studenter har hatt en «norsk» oppvekst med en del friluftsliverfaringer, og at studentene innehar grunnleggende ferdigheter i friluftsliv. Studentene trekker frem friluftsliv turenes lengde og vanskelighetsgrad som utfordrende, og at dette resulterer i lite læring og mestring. Studentene problematiserer også lærerrollen, hvor det legges opp til at studentene skal lære av hver andre. Dette forsterker skillet mellom majoritets og minoritetsstudentene, hvor studentene med majoritetsbakgrunn blir ekspertene. Funnene i denne studien indikerer at friluftslivsundervisningen er preget av hvithet, og at dette bidrar til marginalisering av studenter med minoritetsbakgrunn. Vi argumenterer for at kroppsø vingslærerutdanningen må øke sin bevissthet om hvilke konsekvenser hvithet har for arbeidet med mangfold i utdanningen, og hvordan det hvite friluftslivet ofte preger lærerutdannerenes habitus og undervisning.