«Å bli en norsk mor»: en litteraturstudie om barnevernets normaliseringsarbeid til godt foreldreskap

Abstract

I denne oppgaven vil jeg foreta en litteraturstudie som omhandler barnevernets indirekte styring av foreldre med etnisk minoritetsbakgrunn. Norge er et flerkulturelt samfunn bestående av henholdsvis 877 227 innvandrere eller barn av foreldre med innvandrerbakgrunn (Statistisk sentralbyrå, 2023). I den nye barnevernsloven fremheves det som en overordnet bestemmelse at barnevernet skal «[...] ta hensyn til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av saken» (Lov om barnevern, 2021, § 1-8). Lovbestemmelsen er kritisert på bakgrunn av ordlyden «ta hensyn til», ettersom den ikke «pålegger» barnevernet å dokumentere hvordan kulturelle hensyn ivaretas i arbeidet (Ali, 2019). Den 17.mars 2023 var det verdenspremiere på den Bollywood-produserte filmen «Mrs. Chatterjee vs. Norway», en dramafilm inspirert av en norsk barnevernssak om en indisk barnefamilie i Stavanger fra 2011-2012 (Aslam, 2023). Den tidligere barnevernslederen i Stavanger barneverntjeneste, Gunnar Toresen, som var involvert i saken, uttalte at foreldrene mottok veiledning som følge av bekymring for samspillet mellom barna og foreldrene (Aslam, 2023). Barna ble senere akuttplassert på grunn av en eskalerende konflikt i hjemmet. Foreldrenes opplevelse av barnevernets innblanding var at de ble fratatt omsorgen for barna på grunn av kulturelle forskjeller i synet på barneomsorg i India og Norge (Aslam, 2023). Filmens dramatisering gjorde meg nysgjerrig over barnevernets vurderinger av foreldre med etnisk minoritetsbakgrunn og deres utøvelse av foreldreskapet. Under min oppvekst i bydel Sagene i Oslo, ble jeg tidlig oppmerksom på ulike oppvekstvilkår for barn tilhørende majoriteten og barn med etnisk minoritetsbakgrunn. På barne- og ungdomsskolen var det en overvekt av elever med etnisk minoritetsbakgrunn. Flere bar preg av manglende oppfølging fra foreldre, og manglende tilgang på materielle behov. Eksempelvis hadde enkelte barn for små eller for lite klær til årstiden, ingen eller «usunne» matpakker. I tillegg var det flere elever som daglig kom på skolen uten å ha gjort lekser. Flere foreldre kunne ikke snakke norsk, og deltok ikke på foreldremøter. Med utgangspunkt i at samfunnet består av et større omfang innbyggere med ulike kulturelle bakgrunner, samt barnevernlovens bestemmelse om kulturelle hensyn i barnevernsfaglig arbeid, vil denne bacheloroppgaven undersøke hvordan barnevernet vurderer foreldre med etnisk minoritetsbakgrunn sitt foreldreskap ut fra norske middelklasseverdier. I tillegg vil jeg undersøke hvordan foreldre med etnisk minoritetsbakgrunn forholder seg til barnevernets synspunkter på «et godt foreldreskap». Fenomenet undersøkes i lys av relativistisk og evolusjonistisk kulturforståelse, samt Foucault sine maktperspektiver.