Barneverntjenestens arbeid med foreldrekonflikt - et spørsmål om barnets rettssikkerhet

Abstract

Omfattende foreldrekonflikter har, gjennom en rekke studier, vist en økt risiko for barns helse og utvikling (Rød, 2010, s.93) Spesielt belastende er det for barn hvor foreldrene ikke kommer til enighet om bosted og samvær, og en foreldretvist fremmes for domstolen. Flere av disse høykonfliktsakene avsluttes uten at foreldresamarbeidet og forholdet til barna er bedret (Samonsen, et al., 2022, s.18) Det er derfor uheldig at barneverntjenesten tidligere har hatt en tilbaketrukket rolle i saker hvor det meldes om høyt konfliktnivå, spesielt knyttet til spørsmål om bosted og samvær (Gard & Wæhler, 2019). En av grunnene til dette er gråsonen mellom barneloven og barnevernloven, som plasserer både barn og saksbehandler i skjæringspunktet mellom det privatrettslige og offentlig myndighetsutøvelse (Breivik & Mevik, 2012, s.96). Den utfordrende juridiske konteksten har derfor ført til at foreldrekonflikter ofte blir vurdert å være utenfor barnevernets anliggende. Utviklingen er imidlertid slik at barneverntjenesten opplever en økning i antall saker hvor det meldes om barn som lever i konflikt mellom foreldrene. I 2020 gjaldt 16 prosent av meldingene barnevernet mottok konflikt i hjemmet (Samonsen, et al., 2022, s.19). Dette er i tråd med offentlig statistikk som viser en tydelig og vedvarende økning av høyt konfliktnivå etter samlivsbrudd (Kvello, 2015, s.366). Det vil derfor være nødvendig å undersøke barnevernets rolle og mandat i disse sakene.