Traumatiserte barn og samvær - Barnevernspedagogens kompetanse og funksjon

Abstract

Ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFDIR, 2021) bor 1 % av alle barn i Norge i fosterhjem. Flere av disse barna har vært utsatt for traumatiske hendelser i form av ulike typer omsorgssvikt og krenkelser av sine biologiske foreldre. En pågående nasjonal undersøkelse fra nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, viser til at overaskende mange barn og ungdommer opplever vold og omsorgssvikt (Hafstad & Augusti, 2019). Noen av disse barna blir oppdaget av barneverntjenesten og havner under deres omsorg og ansvar. I Norge har barnevernstjenesten en plikt til å ta vare på de mest utsatte barna, beskytte de mot omsorgssvikt samt forebygge at barn opplever fysiske og psykiske belastninger. Barneverntjenestens overordnede mål er alltid å jobbe for barnets beste, men når de arbeider med barn og biologiske foreldre kan dette til tider være utfordrende, da barnets og foreldrenes interesser og behov kan være ulike og omfattende. Dette kommer særlig til syne i saker der barneverntjenestens fører tilsyn under samvær mellom biologiske foreldre og traumatiserte barn. Barnevernspedagogens funksjon og faglige kompetanse om traumatiserte barn kan være avgjørende for at samværene mellom barn og biologiske foreldre blir vellykkede. En norsk studie fra Melinder & Magnussen (2015) viser at det fortsatt er mangel på kunnskap hos fagpersoner om barn som har vært utsatt for traumatisering (Englien et al., 2023, s. 107).