Lovfestet kjærlighet

Abstract

Denne bacheloroppgaven undersøker kjærlighetens inntreden i barnevernloven. Innledningsvis gjøres det rede for den noe polariserte diskusjonen i forkant av lovendringen i 2018, som fortsatt ser ut til å være like aktuell i dag. Utgangspunktet for oppgaven problematiserer ikke barns behov for kjærlighet, men at kjærlighet lovfestes selv om begrepet både er abstrakt og skjønnsmessig. I 1.2 presenteres institusjonelle rammer, hvor det blant annet gjøres rede for at kjærlighetens inntreden i barnevernloven har en viktig symbolsk verdi. Gjennom metodedelen i 2.0 presenteres blant annet to litteratursøk som viser hvordan resultatet av søkene i Oria ble drastisk færre da søkeordene ble avgrenset og knyttet direkte til kjærlighet i barnevernloven. Oppgavens teoretiske bakgrunn, 3.0, bygger i hovedsak på faglitteratur fra studiets pensum, supplert av Thranas fagbok Kjærlighetens etikk (2022). Platon, Løgstrup og Honneth benyttes for å utforske kjærlighetsbegrepet fra ulike teoretiske perspektiver i 3.4. Utgangspunktet for oppgavens diskusjon bygger på empiri fra Thrana og Neumann som representerer to ulike stemmer i diskusjonen om lovfestet kjærlighet. Dette er også oppgavens primærkilde til selvvalgt pensum. Etter en grundig gjennomgang av Thrana og Neumanns ståsted diskuteres det i 5.1 hva kjærlighet egentlig er. Deretter diskuteres Thrana og Neumanns ulike forståelser av profesjonalitet og kjærlighet, 5.2, og Thranas forståelse av kjærlighet som fagkompetanse problematiseres. Oppgaven avsluttes med en tentativ konklusjon. Underveis i oppgaven presenteres spørsmål og annet relevant litteratur som dessverre strekker seg utover denne bacheloroppgavens ramme.