Påtalemønstre i familievoldssaker

Abstract

Straffeapparatet er et viktig virkemiddel for å bekjempe vold i nære relasjoner. Istanbulkonvensjonen stiller krav til straffeapparatets effektivitet. Samtidig henlegges de fleste familievoldssaker. Vi vet imidlertid lite om hvorvidt påtalemønsteret er mer differensiert enn det kriminalstatistikkens tall skulle tilsi. Dette undersøker vi nærmere med utgangspunkt i et utvalg saker anmeldt etter straffelovens familievoldsbestemmelser. Resultatene viser at det er forskjeller i påtalemønstre i saker med ulike typer familievold, og der vi ser indikasjoner på at både rettslige og utenrettslige faktorer kan forklare hvorfor påtalemønstrene blir ulike.