Har «øyeblikkets pedagogikk» fortsatt en plass i barnehagen?

Abstract

I denne artikkelen undersøker vi hvordan barnehagelærerens rom til å lytte, og kraft til å fokusere på de barna som er til stede her og nå, kan aktiveres, og om et begrep som «øyeblikkets pedagogikk» har en plass i barnehagen. Vårt teoretiske utgangspunkt bygger på Haraways begrep becoming-with, og ideen om at resultatet av barns læringsprosesser ikke kan forutsies. En flat ontologi er valgt for å kunne drøfte relasjonene mellom styringsdokumenter, profesjonsutøvere, barn, fysisk miljø og andre faktorer i samme apparat. Vår metodologiske inngang er narrativer fra barnehagen, og fortellingene produserer samlet sett et «nettverk av fortellende mening» når vi undersøker hvilke muligheter for demokratisk deltagelse for alle barn som finnes i dagens barnehagepraksiser. I analysene fokuserer vi på hvilke muligheter som ser ut til å materialiseres i barnehagepraksisen når deltagerne ikke sees som fiksert eller logisk. Pedagogiske handlingsmuligheter trer fram som mangetydige, og betydningen av å skape en delingskultur drøftes. Spørsmål om demokrati, makt og tid berøres i diskusjonen og kobles til hvilke muligheter de kan åpne for barn.

In this article, we examine how early childhood pedagogues can activate their ability to listen to and focus on the children present here and now, and to what extent a concept such as “pedagogy of the moment” has a place in today’s kindergarten. Our theoretical starting point is Haraway’s concept of becoming-with, together with an idea that children’s learning usually takes place without knowing the outcome in advance. A flat ontology is adopted to be able to discuss the relationships between policy documents, professional knowledge, children’s meaning making, physical environment, and other significant factors in the same apparatus. Our methodological approach is narrative inquiry. The narratives collectively produce a “network of narrative meaning” when we examine the opportunities for democratic participation for all children taking part in today’s early childhood educational system. In the analyses, we focus on the possibilities that seem to materialize in kindergarten practice when the participants are not seen as fixed or logical. Pedagogical possibilities arise as uncertain, making a culture of reflective sharing important. Questions about democracy, power, and time are touched on in the discussion and connected to what opportunities can be created.