Algoritmer til barnets beste?

Abstract

Det er grunn til å tro at bruk av maskinlæring som beslutningsstøtteverktøy for tildeling av velferdsytelser vil øke i fremtidens velferdsstat. Et velferdsområde hvor man i noen land har startet utprøving av denne teknologien, er i barnevernet. I denne artikkelen forklarer jeg hva som skiller maskinlæringsverktøy fra tradisjonelle aktuariske beslutningsstøtteverktøy, og redegjør for noe av bakgrunnen for at barnevernstjenesten i en del land har tatt maskinlæringsverktøy i bruk. Artikkelen viser deretter hvilke etiske utfordringer denne bruken kan skape for barnevernsarbeidere, og hvilke lærdommer som kan trekkes når det gjelder en eventuell fremtidig beslutning om å ta maskinlæringsteknologi i bruk i norsk barnevernssammenheng. Jeg argumenterer for at en grundig utredning av mulige konsekvenser når det gjelder yrkesetiske retningslinjer for sosialfaglig arbeid, bør være en sentral del av beslutningsgrunnlaget. Videre fremsetter jeg noen konkrete forslag til hva en slik utredning bør inneholde.