| dc.description.abstract | Temaet for denne masteroppgaven er veiledning av assistenter i barnehagen. Målet for oppgaven er å løfte frem assistentenes opplevelse av hva slags veiledning som blir gjennomført i barnehagen og hva de har behov for når det gjelder deres egen kompetanseutvikling. Undersøkelsen setter også søkelys på relasjonen mellom veileder og veisøker i veiledningene, og betydningen dette har for arbeidet i barnehagen. Problemstillingen i oppgaven er: Hvordan opplever assistentene veiledning i barnehagen? Temaet er valgt med tanke på den store utviklingen som har vært i barnehagesektoren de siste ti årene, med spesielt søkelys på kvalitetsutvikling. De ansatte i barnehagen er den viktigste faktoren for å skape kvalitet i barnehagen. Det er en overvekt av ufaglærte ansatte i barnehagen, og deres kompetanse er essensiell for å bidra til å skape kvalitet. Veiledning kan være et verktøy for å skape kompetanseutvikling hos de ansatte i barnehagen - både assistenter, fagarbeidere og pedagogiske ledere. I oppgaven er det brukt kvalitativ metode for å innhente informasjon og søke svar på problemstillingen. Masteroppgaven er fenomenologisk i sin tilnærming og metoden anvendt i oppgaven er semistrukturerte intervjuer med seks assistenter i Oslo og Viken. Avhandlingen viser at assistentene i stor grad ønsker og etterlyser veiledning i deres arbeidshverdag. Deltagerne ønsker både mer formell og uformell veiledning. Flere trekker frem at de har få erfaringer med veiledning, men at den veiledningen som har blitt gjennomført ofte har ført til kompetanseutvikling hos deltagerne. Flere av deltagerne trekker frem at de også kunne tenkt seg flere kurs for å heve kompetansen sin. Deltagerne trekker frem ulike grunner til hvorfor veiledningen har blitt gjennomført i liten grad, og de rammefaktorene som nevnes oftest er tid og ressurser. I flere av barnehagene har det vært forsøkt å starte med systematisk veiledning over flere år, men på grunn av sykdom, fravær og andre arbeidsoppgaver har veiledningen uteblitt. Et viktig funn er i hvor stor grad deltagerne ilegger relasjonens verdi til veileder. Det uttrykkes at relasjonen er essensiell for at deltagerne skal oppleve veiledningen som god. Flere av deltagerne setter ord på det å bli sett og at veileder klarer å se deres behov. Andre av deltagerne trekker frem dårlige erfaringer når det kommer til relasjonen til veileder, og at dette har påvirket veiledningen og deres evne til å reflektere i stor grad. En gjennomgang av eksisterende litteratur viser at det er gjennomført lite forskning knyttet til veiledning i barnehagen, spesielt når det kommer til assistenter. Forskningsarbeidet viser at det er behov for mer forskning knyttet til veiledning i barnehagen. Det hadde også vært spennende å se mer på kompetansenivå og kompetanseutvikling hos assistenter og fagarbeidere. En overvekt av de ansatte i barnehagen er assistenter og fagarbeidere, og det er derfor viktig at det blir satset på kompetanseutvikling hos denne arbeidsgruppen.
The theme for this master thesis is guidance of assistants in the kindergarten. The purpose is about the assistants’ experience of the guidance that is carried out in the kindergarten and what their needs are when it comes to their competence development. The survey also focuses on the relations between the supervisor and pathfinder, and what these relations means in their daily work in the kindergarten. The topic question is: How does the assistants experience the guidance in the kindergarten? The theme is selected after the big development that has been happening the last ten years in the kindergarten sector, with special spotlight on quality development. The employee in the kindergarten is the most important factor to develop quality. There is a bigger majority of the employees that do not have any formal education, there for the development of their competence will be essential to contribute to higher quality. Guidance can be a tool to create competence development for the employees in the kindergarten. Both assistants, skilled workers, and the kindergarten teachers. Qualitative methods are used for this thesis to gather and search for answers to the topic question. The master thesis is phenomenological in its approach and the method that has been used is semi structured interviews with six assistants in Oslo and Viken. The thesis shows that the assistants largely want and calls for more guidance in their work. The participants want both informal and formal guidance. Several of the participants talk about their lack of experience with guidance, but the guidance that have been carried out often has led to competence development. Several of the participants mentions the fact that they also want more courses to elevate their competence. The participants have several reasons to why the guidance has been lacking in their daily work. The biggest framework factors that are mentioned is time and resources. In several of the kindergartens there has been made attempts to start with systematic guidance, but because of sick leave, absence and other work tasks, the guidance has been left out. An important find is that the participants impose the relationship with the supervisor as very important. The relationship is essential for their experience during the guidance. The participants talk about the importance of the supervisor to see them and their needs. Several of the participants highlight bad experiences with their supervisor, which affected the guidance and their ability to reflect. A review of the existing literature shows that there has been carried out little research regarding guidance in the kindergarten, especially when it comes to assistants. My research shows the need for more research when it comes to guidance in the kindergarten. It would be interesting to investigate the competence-level and development within the assistants. Many of the employees in the kindergarten is without formal education, and therefore it is very important that the competence level is develop for this group. | en_US |
