| dc.description.abstract | Formålet med denne studien har vært å undersøke hvilke misoppfatninger knyttet til brøk som kan forekomme på 9. trinn, og hvordan en diagnostisk prøve om brøk kan brukes i undervisningen. 98 elever på 9.trinn utførte en diagnostisk prøve i brøk i november 2021, og datamaterialet i denne studien består av alle besvarelsene til denne prøven og seks intervjuer, med fire elever og to lærere. Grunnlaget for oppgavens resultater bygger på prøvebesvarelsene, samt elevene og lærernes opplevelser, refleksjoner og erfaringer rundt prøven og det aktuelle temaet. Oppgaven tar for seg faktorer som knytter seg til bruken av diagnostiske prøver i planlegging av undervisning, som misoppfatninger, brøk og påvirkning av motivasjon hos elevene. For å undersøke dette har jeg benyttet meg av flere metoder. Studien er hovedsakelig en kvalitativ studie, men jeg har også benyttet kvantitativ metode i form av en test. Lærere og elever ble intervjuet individuelt med en semistrukturert tilnærming. Testresultatene ble delt inn i de ulike klassene, deretter sortert etter riktige svar, mulige misoppfatninger, andre ulike feil og ikke besvart. Intervjuene ble transkribert, deretter analysert med Kristi Malterud sin fire-stegs modell for analyse av meningsinnhold (Christoffersen & Johannessen, 2012). Jeg har forsøkt å integrere resultatene fra begge undersøkelsene, som Grønmo (2016) mener er en forutsetning hvis man skal ha best mulig utbytte av å benytte flere metoder. Resultatene fra den diagnostiske prøven viser at misoppfatninger knyttet til brøk er utbredt blant de 98 elevene. Misoppfatningen «tar ikke hensyn til helheten (eller misforstår den)» skilte seg ut som den misoppfatningen flest av elevene er i. Brøkbegrepet er komplekst og intervjuene fikk frem at elevene hadde utfordringer med å beherske alle aspektene innen brøk. Lærerne ga uttrykk for at diagnostisk undervisning var et godt verktøy for å kartlegge elevenes kompetanse og tilpasse videre undervisning for hver enkelt elev. Til tross for dette var lærerne kritisk til hvor tidkrevende diagnostisk undervisning kan være og de var også bekymret for at diagnostisk undervisning kan svekke elevers motivasjon i matematikk.
The purpose of this study has been to investigate which misconceptions related to fractions that can occur in the 9th grade, and how a diagnostic test about fractions can be used in teaching. 98 students in 9th grade performed a diagnostic test in fractions in November 2021, and the data material in this study consists of all the answers to this test and six interviews, with four students and two teachers. The basis for the results of this study is based on the test answers, as well as the students' and teachers' experiences and reflections around the test and the relevant topic. The thesis addresses factors related to the use of diagnostic tests in the planning of teaching, misconceptions, fractions and the influence of students’ motivation. To investigate this, I have used several methods. The study is mainly a qualitative study, but I have also used a quantitative method in the form of a test. Teachers and students were interviewed individually using a semi-structured approach. The test results were divided into the different classes, then sorted by correct answers, possible misconceptions, other different errors and not answered. The interviews were transcribed, then analysed with Kristi Malterud's four-step model for analysis of meaning content (Christoffersen & Johannessen, 2012). I tried to integrate the results from both surveys, which Grønmo (2016) believes is a prerequisite if one is to have the best possible benefit from using mixeds methods. The results from the diagnostic test show that misconceptions related to fractions are widespread among the 98 students. The misconception "does not take the whole into account (or misunderstands it)" stood out as the misconception most of the students have. The concept of fractions is complex, and the interviews revealed that the students had challenges mastering all aspects of fractions. The teachers expressed that diagnostic teaching was a good tool for mapping the pupils' competence and adapting further teaching for each individual pupil. Despite this, the teachers were critical of how time-consuming diagnostic teaching can be and they were also concerned that diagnostic teaching could weaken pupils' motivation in mathematics. | en_US |
