Den digitale generasjonen og fremtidens kompetansebehov - Elevstemmer om ungdomsskolens digitale opplæring og hvordan den ruster dem for fremtiden
Abstract
Innledning: I Kunnskapsløftet 2020 presiseres det at digitale ferdigheter er en forutsetning for aktiv deltakelse i fremtidens samfunn. Likevel eksisterer det lite forskning på hvordan elever opplever den digitale opplæringen de får og hvordan denne forbereder dem på morgendagens arbeidsliv. Dette er til tross for at bruken av digitale verktøy i utdanningssammenheng har økt drastisk det siste tiåret og Norge er et av landene med størst integrering av IKT i skolen. Formålet med denne oppgaven er å bidra med kunnskap om hvordan elever vurderer den digitale opplæringen de får i skolen. Videre var det et ønske å belyse hva norske elever selv mener er nyttig og nødvendig digital kompetanse for deres fremtid.
Teori og rammeverk: DigComp 2.2 ble brukt til å kode og analysere elevenes utsagn om den digitale opplæringen de får i skolen og hvilke digitale ferdigheter de vurderer som viktige for fremtiden. Teorier om den digitale generasjonen ble også benyttet.
Metode: Dataene benyttet i denne oppgaven ble samlet inn av den norske DigiGen-gruppen i forbindelse med et større europeisk forskningsprosjekt om hvordan barn og ungdom bruker og påvirkes av teknologi i hverdagen. Dataene består av semistrukturerte intervjuer med elever på 8.trinn, hvorav et flertall foregikk digitalt via Zoom, mens resten ble gjennomført på en workshop i regi av forskningsgruppen. Alle intervjuene ble filmet og transkribert, og transkripsjonene ble kodet ved bruk av NVivo.
Hovedfunn: Elevene har stor grad av tro på at den digitale opplæringen de får i skolen er nyttig, og at de vil ha bruk for det de lærer om digital teknologi i deres fremtidige arbeidsliv. Elevene er positive til både lærernes og egen digital kompetanse, og viser også gjennom intervjuene bevissthet rundt hva som skal til for å bli digitalt kompetent. Elevene peker særlig på digital innholdsproduksjon, dømmekraft og samarbeid som viktige ferdigheter for fremtiden. Videre viser flere av elevene en form for digital tilpasningsevne vi har valgt å kalle digital fleksibilitet. Samtidig uttrykker elevene utfordringer i forbindelse med egen digitale disiplin og selvregulering.
Introduction: From the Norwegian Knowledge Promotion of 2020, it is said that digital competence is a prerequisite for active participation within societies in the future. However, there is little research on how pupils experience the digital education they get and how it prepares them for the jobs of tomorrow. This is in spite of the drastic increase in the use of digital tools in education the last decade and Norway being one of the countries where ICT is integrated the most in schools. The purpose of this thesis is to contribute knowledge on how pupils assess the digital education they get in school. Furthermore, we wish to shine a light on what Norwegian pupils themselves think are useful and necessary digital skills for their future.
Theory and framework: DigComp 2.2 was used to code and analyse the pupils’ responses about the digital education they get in school and which digital skills they assess as important for the future. Theories on the digital generation were also used.
Method: The data used in this thesis was gathered by the Norwegian part of DigiGen in conjunction with a larger European research project on how children and teens use and are influenced by technology in their everyday lives. The data consists of semi-structured interviews with pupils in 8th grade, where the majority were done over Zoom, while the rest were done in a workshop orchestrated by the Norwegian DigiGen group. All interviews where filmed and transcribed, and the transcriptions were coded with the use of NVivo.
Main findings: The pupils show a high degree of faith in the usefulness of the digital education they get in school, and they believe they will be able to use what they learn about digital technology in their work in the future. The pupils are positive to both their teachers’ digital competences as well as their own, and they show in the interviews that they are aware of what it takes to become digitally competent. The pupils point to digital content creation, judgement, and cooperation as important skills for the future. They also show a form of adaptability while using digital tools which we have chosen to call digital flexibility. That being said, the pupils express challenges with regards to their own digital discipline and self-regulation.