| dc.description.abstract | Personvernforordningen trådte i kraft i 2018, og har som mål å sikre fysiske personer rett til vern av personopplysninger. I denne oppgaven, elevenes rett til vern av personopplysninger. Under og etter Corona-nedstengningen har skolene blitt mer digitale, og dette har ført til et økt fokus fra flere hold om hvordan elvers personvern blir ivaretatt. Gratis, digitale verktøy blir trukket frem som den største trusselen mot elevers personvern. Formålet med oppgaven er å få en forståelse for læreres kjennskap til personvernsforordningen, og hvordan lærerne bruker gratis, digitale verktøy. Oppgaven bruker PEAT-modellen, og Rammeverk for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK) som teoretisk utgangspunkt, og for å si noe om lærerens kjennskap til ivaretakelsen av elevers personvern. Det er brukt kvantitativ metode, og gjennomført en spørreundersøkelse blant lærere i videregående skole i Vestfold og Telemark fylkeskommune. Oppgaven viser at det er utstrakt bruk av gratis, digitale verktøy, og at verktøyene ser ut til å være en naturlig del av lærerens praksis. Verktøyene blir brukt for å øke elevenes engasjement og elevaktivitet. Flesteparten av verktøyene som er i bruk er ikke i tråd med personvernforordningen, og kan utgjøre en risiko for elever personvern. Oppgaven avdekker at læreres kjennskap til personvernforordningen er utilstrekkelig, og at det er et akutt behov for kompetansehevingstiltak. Skolene har ikke i god nok grad lykkes med sine tiltak for å sette lærerne i stand til å velge ut og bruke gratis, digitale verktøy. Det tas til orde for at det bør opprettes felles nasjonale løsninger som avgjør hvilke gratis digitale verktøy som kan brukes. | en_US |
