Hvordan blir trygdeeksport omtalt og gitt mening av VG før og etter NAV-skandalen? En kritisk diskursanalyse av VG-saker om trygdeeksport i perioden 2012–2019

Abstract

Høsten i 2019 annonserte arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie, NAV-direktør Sigrun Vågeng og riksadvokat Tor-Aksel Busch at NAV hadde feiltolket EØS-regelverket, og at flere trygdemottakere var blitt uriktig dømt for trygdeeksport. Feiltolkningen som ble gjort av norske myndigheter, skulle siden bli navngitt NAV-skandalen i mediene. I denne studien ser vi på hvordan VG dekket trygdeeksport og trygdemottakere i periodene før og etter pressekonferansen i 2019. Ved hjelp av kritisk diskursanalyse analyserer vi et utvalg artikler. Perioden før skandalen er preget av en svindlerdiskurs og en elitediskurs i VGs dekning. I perioden etter ser vi et klart skifte, hvor nå trygdemottakerne får lov til å fortelle sine historier. I disse artiklene trår offerdiskursen frem. Felles for periodene før og etter at nyheten sprakk, er et ubalansert kildeutvalg og tendenser til at journalistene ikke utøver kildekritikk i sine artikler og er lite bevisst på sine egne holdninger.

The autumn of 2019, Norwegian authorities announced that NAV had misinterpreted the EEA regulations, and that several social security recipients had been wrongly convicted of social security exports. This misinterpretation would later be dubbed in media as the NAV-scandal. In this study, we look at how VG covered social security exports and social security recipients in the periods before and after the press conference in 2019. Using critical discourse analysis, we analyze a section of articles. In the period before the scandal are the articles characterized by a discourse of swindlers and an elite discourse in VG’s coverage. In the period after, we see a clear shift when the social security recipients are allowed to tell their stories. In these articles, the discourse of victims emerges. Common to the periods before and after the news broke, we find an unbalanced source selection, and tendencies that journalists do not criticize sources in their articles, and they are unaware of their own bias.