Bostedsløse, uteliggere og tiggere - konstruksjon av "verdige trengende" og "de andre"

Abstract

I løpet av to tiår er betegnelser som løsgjenger, hjemløs og uteligger erstattet av begrepet bostedsløs i forskning, offentlige dokumenter og til dels i mer uformelle sammenhenger. Begrepet bostedsløs markerer at problemet dreier seg om fravær av bolig, selv om andre merkelapper for sosiale avvik, som historisk har fulgt denne gruppa, fremdeles henger ved. Begrepsendringen, sammen med en sosial vending i boligpolitikken fra generell til sosial boligpolitikk, bidro til at bostedsløse har fått, eller har nærmet seg, en posisjon som «verdige trengende», de som moralsk sett har rett til hjelp. I løpet av denne perioden ble en nye gruppe, betegnet som fattige tilreisende og «rumenske tiggere», synlige i gatene. Denne gruppa fattige tilreisende lever som bostedsløse, men de er ikke regnet som del av populasjonen av bostedsløse her i landet. Kapittelet undersøker om og eventuelt hvordan massemediene representert ved riks- og regionavisene er med på å forme ideen om våre egne bostedsløse som verdige trengende versus ideen om fattige tilreisende, som «de andre» utenforstående. Pressa er i hovedsak positiv eller nøytral i dekningen av bostedsløshet og tigging, men gjennom innrammingen (framing) bidrar avisene til å forme og opprettholde dikotomien mellom «våre bostedsløse» og «de andre».

Over the course of two decades, terms such as «vagrant» and «drifter» have been replaced by the designation «houseless» in research, public documents and, to some extent, in more informal contexts. The concept of houseless (in English translated to homeless) indicates that the problem revolves around the absence of housing, although labels for social deviations that have historically been associated with the homeless still hang on. The change in terms, together with a social turn in policy from general to social housing policy, contributed to the fact that homeless people have gained or have approached a position as «worthy» of assistance, those who are morally entitled to help. During this same period, a new group, described as «poor visitors» and «Romanian beggars», became visible in the streets. This group still lives as homeless people, but they are not considered part of the homeless population in this country. The chapter examines whether and eventually how the mass media, represented by the national and regional newspapers, contribute to shaping the idea of certain homeless as worthy of help while some remain as «others» and outsiders. The press is mainly positive or neutral in its coverage of homelessness, but through framing of homelessness and related issues, contributes to shaping and maintaining a dichotomy between «our homeless» and «the others».