Gunnar Garbo som journalist og pressemann

Abstract

Gunnar Garbo er mest kjent som stortingspolitiker og leder av partiet Venstre under splittelsen av partiet under EF-kampen i 1972. Han levde et liv i offentligheten helt til han døde 92 år gammel i 2016. Artikkelen er basert på nærlesning av avisene han arbeidet i hans 12 år som journalist og avisredaktør. Forfatteren har også hatt tilgang til private brev, dagbøker og notater som er i familiens eie. Forskningsspørsmålet som søkes besvart er: Hva kjennetegnet Garbo som journalist og pressemann? Han kom fra eksil i Stockholm i 1945 og fikk jobb Bergens Tidende (BT). Det var starten på tolv år i journalistikken. Først ni år som journalist i BT, deretter tre år som redaktør i Nidaros i Trondheim. Her ble han helt til han ble valgt inn som stortingsrepresentant for Venstre i 1957. Han hadde skrivegleden med seg fra barnsben av og var inspirert av faren Ingvald som ble skutt av de tyske okkupantene. En linje i hele hans virke som journalist og redaktør var motstand mot krig og opprustning og interesse for internasjonale forhold og utenrikspolitikk. Det er en grunnleggende tese i denne artikkelen at farens skjebne preget hele hans liv og ble et viktig premiss for hans karriere som journalist og politiker der det internasjonale engasjementet står helt sentralt.

Gunnar Garbo is best known as a Norwegian parliamentarian and leader of the Liberal Party during the party’s split during the EEC referendum campaign in 1972. He lived a life in the public eye until he died at the age of 92 in 2016. The article is based on close reading of the newspapers he worked for during his 12 years as a journalist and newspaper editor. The author has also had access to private letters, diaries and notes that are in his family’s possession. The research question that is sought to answer is: What characterised Garbo as a journalist and editor? Garbo returned from exile in Stockholm in 1945 and got a job at Bergens Tidende (BT) where he stayed for nine years, followed by three years as an editor of Nidaros in Trondheim. He remained in this position until he was elected as a parliamentary representative for the Liberal Party in 1957. From childhood he enjoyed writing and was inspired by his father, Ingvald, who was shot by the German occupiers during the Second World War. His career as a journalist and editor was marked by his opposition to war and armaments and his interest in international affairs and foreign policy.