Barnekulturpolitikk i Norge: Stortingsmelding nr. 18 Oppleve, skape dele: Om kultur for, med og av barn og unge

Abstract

Statlig kulturpolitikk er i norsk sammenheng et av de nyere eksplisitte politikkområdene, der barne- og ungdomskulturpolitikken utgjør et lite delområde. Det var derfor en begivenhet da Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet i mars 2021 sammen presenterte Meld. St. 18 Oppleve, skape, dele. Om kultur for med og av barn og unge. Artikkelen undersøker meldingens diskurser om barns agens og videre hvordan barnekulturbegrepet forstås og brukes. Artikkelens siste del gir et sammenliknende blikk på tidligere kulturmeldinger. Hovedfunnet er at 2021-meldingen består av ulike diskurser, som i noen grad står i konflikt med hverandre. De ulike diskursene kan knyttes til henholdsvis estetikk, til barns rettigheter, og til oppdragelse og utdanning. Lesningen av barne- og ungdomskulturmeldingen viser en tydelig vektlegging av barn som kompetente og medvirkende, men samtidig først og fremst som lærende. Meldingen vektlegger kultur for og med barn, og sammenholder ofte disse kategoriene, men er i mindre grad opptatt av kultur av barn.

In a Norwegian context, state cultural policy is one of the more recent established areas of policy, in which child and youth culture policy constitutes a minor field. Therefore, it was an historic event when The Ministry of Culture and The Ministry of Education and Research together presented the Report titled “Experience, create, share: On culture for, with and by children and youth” to the Norwegian Parliament in March 2021. The present study examines the discourses on children’s agency expressed in the report, and moreover, how the concept of children’s culture is understood and used. The last part of the article gives a comparative view on earlier reports. The main findings reveal that different, and to some extent conflicting discourses are at play in the 2021-report; stemming both from the aesthetic field, the field of children’s rights and the educational field respectively. Hence, the report pictures children on one hand as competent, creative and participating individuals, and on the other hand first and foremost as learners. The report emphasizes culture for and with children, which is often joined together, and is in a lesser degree concerned with culture by children.