Utvikling i integreringsarbeidet fra introduksjonsloven til integreringsloven - Hvordan har norsk integreringspolitikk blitt endret med den nye integreringsloven? - Hvordan oppfattes endringene i integreringsarbeidet av førstelinjebyråkrater?

Abstract

Denne bacheloroppgaven har til hensikt å belyse endringene ved integreringsarbeidet som følge av den nye integreringsloven. Introduksjonsloven tiltrådte i 2004 og var gjeldende til den i 2021 ble erstattet med integreringsloven. Vi har undersøkt hvilke endringer dette har medført i lovverket, i praksis og i det politiske bildet.

For å besvare problemstillingen har vi anvendt relevant litteratur og utført en undersøkelse med bruk av kvalitativ metode. Vi har gjennomført en todelt analyse basert på vår todelte problemstilling. Litteraturen omhandler i hovedsak norsk integreringspolitikk, integreringsarbeid og lovverk. Ved hjelp av fem valgte dimensjoner greier vi ut om hvordan ny integreringslov har endret integreringspolitikken. Vi har intervjuet fem førstelinjebyråkrater som arbeider med integreringsarbeid. Hensikten med intervjuene er å undersøke hvordan lovendringen oppfattes.

Funnene våre viste at flesteparten av førstelinjebyråkratene har merket endringer i integreringsarbeidet etter at integreringsloven tiltrådte. Informantene viste særlig til endringer ved dimensjonene arbeid, utdanning og språk, som samsvarte med våre funn fra lovverket. Oppfattelsen av lovendringene hos førstelinjebyråkratene varierer, men det er enighet om at arbeid og utdanning blir vektlagt i større grad, deltagere får mindre tid til å lære seg norsk og det er manglende fokus på kultur og samfunnsdeltagelse.

På bakgrunn av denne studien ser vi at integreringsarbeidet kan fortsette utviklingen i en positiv retning. Dette gjennom bedre tilrettelegging av den enkelte, større fokus på psykisk helse og flere fellesarenaer til sosiale nettverk. Flere utfordringer kan oppstå om tilretteleggingen ikke skulle gjennomføres.