Å ivareta barn og barndommen - En kvalitativ studie om hvordan barnehagen kan ivareta barnet og barnets rett til vern av barndommen

Abstract

Denne masteroppgaven satte søkelys på ivaretagelsen av barn og barnets rett til vern av barndommen. Hvordan kommer intensjonen om å ivareta barnet og barnets rett til vern av barndommen til uttrykk gjennom føringer for barnehagens innhold? Og hvordan kommer intensjonen om å ivareta barnet og barnets rett til vern av barndommen til utrykk i et utvalg barnehagelæreres refleksjoner og praksis? Studien har en etnografisk tilnærming som består feltnotater basert på observasjoner og uformelle samtaler med barnehageansatte, et semi-strukturert intervju, og en kvalitativ dokumentanalyse av normgivende dokumenter. Jeg gjennomførte feltarbeidet i en norsk barnehage hvor jeg var på to ulike avdelinger. En avdeling med 19 fireåringer, og en avdeling med 21 femåringer. I diskusjonen drøfter jeg det empiriske materialet i lys av teoretiske begreper som kan være av betydning for ivaretagelsen av barn og barndommen. Studien tilnærmes et hermeneutisk perspektiv hvor jeg fortolker materialet fra feltarbeidet, og dokumentene som var gjenstand for min analyse. Hovedfunn fra dokumentanalysen kan vise til tendenser som svekker barnets posisjon i normgivende føringer, som omhandler en halvering av lekens plass i beskrivelsene av fagområder fra rammeplanen 2006 til 2017, en mulig forenkling av medvirkning i rammeplanen for 2017, og barnas opplevelsesverden nevnes ikke eksplisitt i rammeplanen 2017 til forskjell fra tidligere rammeplaner. Fra feltarbeidet analyserte jeg frem fire kategorier:

• Nok tid til lek «Vi har gitt tiden tilbake til barna» (feltnotater 14.mars), som betydde at ukeplanen er tom for planer. Ansatte i barnehagen lot barnas opplevelsesverden være førende for innholdet og de var opptatt av et her-og-nå-perspektiv.

-Mangelen av avbrytelser Da ukeplanen var tom, og personalet lot barna være førende for innholdet, resulterte det i få avbrytelser i løpet av en dag. Jeg observerte barn som lekte sammen i flere timer uten avbrytelser fra personalet, som syntes til å ha en positiv effekt på leken, fellesskapet og barnas trivsel.

• Relasjoner Personalet var opptatt av relasjonene mellom ansatte og barn og mellom barna. Særlig i uenighetsituasjoner ble barnas perspektiver og synspunkter etterspurt. Møter og pauser var fjernet så ansatte hadde full bemanning hele dagen. Dette syntes å ha en positiv effekt for relasjonene, og ansattes muligheter til å bli i trøstesituasjoner over tid.

• Ledergruppens pedagogiske overbevisning Denne barnehagen hadde ingen voksenstyrte aktiviteter, og de nedprioriterte fagområdene i rammeplanen som bidro til en barnehagehverdag hvor barna la premissene. Ansatte fortalte om mulighetene som er til stede, men at barna trenger ansatte som gjør mulighetene tilgjengelige.

This master thesis focuses on the care of children and the child's right to the protection of childhood. How does the intention to children’s well-being, and the child's right to the protection of childhood be expressed through guidelines for the content of the kindergarten? And how does the intention to children’s well-being and the child's right to the protection of childhood come to terms with a selection of kindergarten teachers' reflections and practices? The study has an ethnographic approach consisting of a qualitative fieldwork consisting of field notes based on observations and informal conversations with kindergarten employees, a semi-structured interview by the manager, and a qualitative document analysis of normative documents. As well as a qualitative document analysis of normative guidelines for the kindergarten. I carried out the fieldwork in a Norwegian kindergarten where I was in two different departments. A department with 19 four-year old’s, and a department with 21 five-year-old’s. In the discussion, I discuss the empirical material in light of theoretical concepts that may be of importance to children and childhood. The study approaches a hermeneutic perspective where I interpret the material from the fieldwork and the documents that were the subject of my analysis. The main findings from the document analysis may refer to tendencies that weaken the child's position in normative guidelines, which deal with a halving of the play's place in the descriptions of subject areas from the framework plan 2006 to 2017, a described simplification of participation in the framework plan for 2017, and the children's experience world is not explicitly mentioned in the framework plan 2017 in contrast to previous framework plans. From the fieldwork I analyzed four categories:

1. Enough time to play "We've given the time back to the kids" (field notes March 14), which meant the weekly schedule is out of plans. Employees in the kindergarten let the children's world of experience be the guide for the content and they were focused on a here-and-now perspective.

-The lack of interruptions When the weekly schedule was empty, and the staff left the children in charge of the content, there were few interruptions in a day. I observed children playing together for hours without interruption from the staff, who seemed to have a positive effect on play, community, and children's well-being.

1. Relationships Staff were focused on the relationships between staff and children and between the children. Especially in disagreement situations, the children's perspectives and views were in demand. Meetings and breaks had been removed so employees had full staffing throughout the day. This seemed to have a positive effect on relations, and employees' opportunities to stay in comfort situations over time.

2. The leadership group's pedagogical convictions This kindergarten had no adult-led activities, and the deprioritized subject areas in the framework plan contributed to a kindergarten day where the children laid the premises. Employees talked about the opportunities that are present, but that the children need staff who make the opportunities available.