| dc.description.abstract | Tema for denne masteroppgaven er samarbeid mellom minoritetsforeldre og barnehagepersonalet. Fokuset ligger på minoritetsmødrenes virkelighetsforståelser i form av subjektive sannheter og - fortellinger. Hovedmålet er å få frem de marginale stemmene i barnehagefellesskapet og foreldresamarbeidet. Mødrene deler sine erfaringer med inkludering og/eller ekskludering. Videre drøfter jeg mødrenes sosiale møter med barnehagefellesskapet i lys av Pierre Bourdieus begrepsapparat om makt i relasjoner. Problemstillingen for min oppgave er følgende: Hvordan erfarer minoritetsmødre foreldresamarbeidet i barnehagen, og hvilke følger kan det ha for deres opplevelse av inkludering i barnehagefellesskapet? Oppgavens vitenskapsteoretiske ståsted er innenfor epistemologien sosialkonstruktivisme. Jeg har valgt kvalitativ tilnærming med intervju som metode, både gruppeintervju og en-til-en intervju. Min studie er knyttet til forskningsmiljøet STORBYBARN, som samarbeidet med Bydel Søndre Nordstrand. Jeg intervjuer seks minoritetsmødre med barn i barnehager som befinner seg i denne utvalgte bydelen. Mødrene har enten somalisk- eller pakistansk opprinnelse. Noen er født eller oppvokst i Norge, mens andre kom til Norge som voksne. Min forskerrolle med insider-posisjon har hatt en stor betydning for studien, og presenteres derfor grundig. Analysestrategien jeg har valgt å anvende er en tematisk analyse av datamaterialet mitt. Hovedfunnene viser at mødrene både opplever inkluderende og ekskluderende praksiser i sine barnehager. Deres opplevelser henger gjerne sammen med barnehagepersonalets holdning til- og håndtering av kulturelt mangfold. Enkelte av mødrene opplever personalet som imøtekommende, da de anerkjenner deres kulturelle kapitale og habitus - de bruker blant annet tospråklige barnehagemedarbeidere som ressurs, og respekterte foreldrenes krav om f.eks. matrestriksjoner. Andre mødre derimot opplever at barnehagen ikke anerkjenner deres kulturelle kapital (også språklig), og har en avvisende væremåter der de opplever at de blir snakket til, og ikke med. Mødrene som besitter språklig kapital lik majoritetsbefolkningen opplever at det er god informasjonsflyt mellom barnehagen og de, mens mødrene som ikke behersker majoritetsspråket i lik grad opplever at de ikke får nok informasjon. Flere av mødrene opplever holdninger fra personalet om at «den norske» måten, er «den riktige» måten – dette med tanke på både mødrenes identitet, men også grunnet ulike syn på mødrenes foreldrerolle og oppdragelsesformer.
The theme for the master's thesis is a collaboration between minority parents and the kindergarten staff. The focus is on the minority mothers' understandings of reality in the form of subjective truths and stories. The main goal is to bring out the marginal voices in the kindergarten environment and parent collaboration. The mothers share their experiences of inclusion and/or exclusion. Furthermore, I discuss the social encounters these mothers experience within the kindergarten community in the light of Pierre Bourdieu's conceptual framework of power in relationships. The research question for my thesis is the following: How do minority mothers experience parental cooperation in the kindergarten, and what consequences can it have for their experience of inclusion in the kindergarten community? The thesis' theoretical position is within the epistemology social constructivism. I have chosen a qualitative approach with interview as a method, both group and one-on-one interviews. My study is related to the research community STORBYBARN, which collaborated with Bydel Søndre Nordstrand. I interview six minority mothers with children in kindergartens who are in this selected district. The mothers are either of Somali or Pakistani origin. Some were born or raised in Norway, while others came to Norway as adults. My research role with insider position has been of great importance to the study and is therefore thoroughly discussed. The analysis strategy I have chosen to use is a thematic analysis of my data material. My main findings shows that mothers experience both inclusive and exclusive practice in kindergarten. Their experiences are often linked to the kindergarten staff's attitude and management of cultural diversity. Some of the mothers experience the staff as welcoming, as they recognize their cultural capital and habitus - they use bilingual kindergarten staff as a resource, and respect the parents' demands for e.g. food restrictions. Other mothers experience that the kindergarten does not recognize their cultural capital (including linguistic capital) and experience a dismissive behavior where they are spoken at, and not with. The mothers who possess linguistic capital equal to the majority population experience that there is a good flow of information between the kindergarten and them, while the mothers who do not master the majority language experience to the same extent do not receive enough information. Several of the mothers experience attitudes from the staff that "the Norwegian" way is the "correct" way - this both in terms of the mothers 'identity, but also due to different views on the mothers' parental role and upbringing. | en_US |
