| dc.description.abstract | Kunnskapsdepartementet definerer barnehagen som en lærende organisasjon. I gjeldene lovverk og styringsdokument, Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet, 2017), står det at alle ansatte skal reflektere rundt faglige og etiske problemstillinger og oppdatere seg. Videre står det at de pedagogiske lederne skal veilede sine medarbeidere og sørge for at gjeldene mål og oppgaver gjennomføres i praksis. Tidligere forskning viser at veiledning i barnehagen kan bidra til kunnskapsutvikling. Det vises også til at barnehagen har utfordringer med veiledning. Det pekes på at veiledning må settes i system og at de som skal veilede har formelle veiledningskunnskaper. Videre stilles det spørsmål til den organisatoriske kapasiteten til barnehagen. Planlagt formell veiledning må konkurrere med annen møtevirksomhet. Det kommer også frem at det er behov for mer kunnskap om veiledning barnehage. Studiens formål var å undersøke de pedagogiske lederes forståelse av sammenhengen mellom veiledning av medarbeidere og utvikling av prosesskvalitet i barnehagen. Det søkes etter en større forståelse av den interne veiledningen knyttet til det daglige pedagogiske arbeidet. Videre søkes det etter mer innsikt i hvordan de ansatte jobber med å sette veiledning i et system. Det er gjort fire gruppeintervjuer fra ulike barnehager med til sammen seksten pedagogiske ledere. Studien fant at de pedagogiske ledernes forståelse var at veiledning virker inn på samspill, lederrolle og læringskulturen i barnehagen. Medarbeiderne så ut til å bli mer tilgjengelige, involverte og sensitive i samspillet med barna etter veiledning. De pedagogiske lederne mente at veiledning bidro til at de så mer betydningene av å lytte bedre til sine medarbeidere, samtidig som de fremsto som tydeligere ledere. Det kan se ut til at sentrale prinsipper fra veiledningen og avtaleforholdene mellom veileder og veisøker har styrket relasjonen mellom pedagogisk leder og medarbeidere. Videre kommer det frem at de strukturelle forholdene i barnehagen skapte utfordringer for veiledning i barnehagen, med faktorer som: tid og mulighet for veiledning, ansvarsavklaring og kunnskap om pedagogisk veiledning. Lav barnehagefaglig og generell arbeidskompetanse hos medarbeiderne var også en utfordring.
The knowledge department defines the Early Childhood Education and Care (ECEC ) as a learning organization. Current legislation and management document, “ Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver” (Kunnskapsdepartementet , 2017), states that all employees shall reflect upon professional and ethical issues and keep themselves up to date. Furthermore, it states that the educational leaders shall give guidance to the workers and make sure that current goals and tasks are actually done. Previously research shows that guidance in ECEC leads leads to knowledge development. It also shows that the ECEC have challenges when it comes to guidance. It is pointed out that the guidance must be put into a system, and further that those who are going too to the guiding must have formal education in it. Questions are raised to the organizational capacity in the ECEC. Planned formal guiding must compete with other meetings. The need for more knowledge on guiding also occurs. Purpose of the study was to survey on the educational leaders understanding between guiding of colleague and the of development of processquality in the ECEC. It is searched for a higher understanding of the internal guidance tied to the daily educational work. Further one seeks more insight in how the employees work to set the guidance into a system. Four groupinterviews from different ECEC ́s have been done with sixteen educational leaders. The study shows that the educational leaders understanding was that guidance will impact the interaction, leader role and the culture of learning in the ECEC. The employees seemed to be more available, involved and sensitive in the interaction with the children after guidance. The educational leaders thought that guiding lead them to see the meaning of listening to their co- workers better and that they also appeared as clearer leaders. It seems that central principles from the guidance and the terms of the agreement between the he one who guides, and the colleague strengthens the relation between the educational leaders and the colleague. Further it shows that the structural relations in the gave challenges for guidance in the ECEC with factions like: Time and opportunities for guiding, clarification of liability, and knowledge on educational guiding. Low professional and general work competence among the employees was also a challenge. | en_US |
