"I dag har vi ikke gjort noen ting - bare kost oss". En kvalitativ studie av pedagogers opplevelse av lekenhet i samspill med barn

Abstract

This dissertation has aimed to explore educators' experience of their own playfulness in interaction with children. Inspired by several philosophers' views on play, I have examined educators' experience of their own playfulness seen from a poststructuralist perspective. I have sought answers to questions about why we do as we do and what promotes or inhibits us in play. The study is primarily aimed at the educators in the kindergarten, but at the same time examines the interaction between employees in the kindergarten and what significance it has for playful opportunities. Data are collected through narrative examination of practice stories, focus conversation and poems. I have used Art-Based Research as a methodology and I have used i-poems as a method. Four practice stories have been analyzed and rewritten into poems, and it is the poems that have been the basis for further conversation and analysis. The methodology has been of great importance and has led to discoveries that will contribute to new knowledge about how educators play or do not play, and what promotes or inhibits their playfulness. I have used improvisation theory and Bakhtin's theoretical framework in my analysis of the data material.

Denne oppgaven har hatt som mål å utforske pedagogers opplevelse av egen lekenhet i samspill med barn. Inspirert av flere filosofers syn på lek, har jeg undersøkt pedagogers opplevelse av egen lekenhet sett med et poststrukturalistisk perspektiv. Jeg har søkt å få svar på spørsmål om hvorfor vi gjør som vi gjør og hva som fremmer eller hemmer oss i lek. Studien retter seg primært mot pedagogene i barnehagen, men undersøker samtidig samspillet mellom ansatte i barnehagen og hvilken betydning det har for lekende muligheter. Data er samlet inn gjennom narrativ undersøkelse av praksisfortellinger, fokussamtale og dikt. Jeg har brukt Art-b Based Research som metodologi og brukt i-poems som metode. Fire praksisfortellinger er analysert og skrevet om til dikt, og det er diktene som har vært grunnlag for videre samtale og analyse. Metodologien har hatt stor betydning og ført til oppdagelser som vil bidra med ny kunnskap om hvordan pedagogene leker eller ikke leker, og hva som fremmer eller hemmer deres lekenhet. Jeg har brukt improvisasjonsteori og Bakhtins teoretiske rammer i min analyse av datamaterialet.