Kritisk tenkning – fra intensjon til praksisfortolkning En analyse av barnetrinnslæreres forståelse av kritisk tenkning

Abstract

Kritisk tenkning har fått økt aktualitet gjennom Kunnskapsløftet 2020 (LK20). Selv om kritisk tenkning har fått en sentral posisjon, er ikke begrepet entydig definert. Defini­sjonsmakten er dermed gitt til mottakerne av læreplanen, lærerne. Vi ønsker i denne artikkelen å undersøke barnetrinnslæreres forståelse av kritisk tenkning ved å svare på følgende forskningsspørsmål: Hvilke perspektiver på kritisk tenkning vektlegger barne­trinnslærere, og hvordan beskriver de arbeidet med kritisk tenkning i klasserommet? For å svare på spørsmålene gjør vi en innholdsanalyse, der vi undersøker hvordan perspek­tiver på kritisk tenkning hentet fra teori og forskning kommer til syne i intervjuer med elleve barnetrinnslærere. Kategoriene er holdninger, kildevurdering, argumentasjon, perspektivmangfold, sammenhengsforståelse, makt, kunnskapssyn og kontekstuali­sering. Funnene viser at lærerne samlet sett er oppmerksomme på de fleste perspek­tivene av kritisk tenkning. Den enkelte lærer går imidlertid ikke så dypt innenfor hvert av dem. Dette tyder på at de forstår noen perspektiver på kritisk tenkning, men også at de ikke er bevisst andre perspektiver. Videre har vi sett at barnetrinnlærerne har ulikt syn på hva som bør vektlegges når det kommer til kritisk tenkning, noe som handler om hvilket kunnskapssyn de legger til grunn og hvordan de ser sin egen rolle i klasse­rommet. Dessuten tydeliggjør analysen at man trenger et egnet innhold for å jobbe med kritisk tenkning med elever, og at barnetrinnslærere trenger mer kunnskap om mulig­hetene for å tilrettelegge for kritisk tenkning i klasserommet.

Critical thinking has gained a central position in Norwegian education through its mandated inclusion in the renewed curriculum for schools (LK20). However, the term is not clearly defined. In this article, we discuss primary school teachers’ understanding of the concept. We answer the following research questions: What perspectives on critical thinking are emphasized by primary school teachers, and how do they describe their classroom practices related to the concept? To answer the research questions, a content analysis was conducted, in which we explored how theoretical and research-based perspectives on critical thinking are present in interviews with eleven primary school teachers. The categories are attitudes, source evaluation, argumentation, multiple perspectives, connectedness, power structures, views of knowledge, and contextuality. Our findings demonstrate that most of the perspectives on critical thinking were included by the teachers when viewed collectively. However, most teachers did not expand on their content, indicating that they are familiar with some of the perspectives, but not all. Furthermore, the teachers weigh factors regarding critical thinking differently, a fact possibly attributable to their basic epistemologies and their perceptions of their own role in the classroom. Finally, our analysis implicates a need for suitable content when engaging with critical thinking with students, and that primary school teachers are in need of more knowledge about ways of facilitating critical thinking in their classrooms.