Bærekraftig utvikling i naturfaglige og samfunnsfaglige skriveoppgaver fra grunnskolen

Abstract

Gjennom læreplanverket Kunnskapsløftet 2020 er bærekraftig utvikling innført som ett av tre tverrfaglige temaer i norsk grunnskole og videregående opplæring. Temaet er krevende for skolen, blant annet fordi bærekraftspørsmål er komplekse, tverrfaglige utfordringer preget av interessekonflikter og uten enkle løsninger. De knyttes til en rekke sammenvevde dimensjoner og omfatter fagkunnskap, normer, verdier, følelser og sosiale strukturer. Det er ikke gitt hvilken rolle literacy skal spille i bærekraftutdanning, og det er forsket lite på hvordan temaene uttrykkes i skoletekster. I artikkelen undersøker vi hvordan bærekraft som fenomen framstilles i 58 skriveoppgaver fra grunnskolens samfunnsfag og naturfag og hvorvidt de tilrettelegger for kritisk og utforskende skriving. Med utgangspunkt i teorier om klimadiskurser (Leichenko & O’Brien, 2019), tradisjoner for miljøundervisning (Öhman, 2009) og retorisk toposanalyse (Bakken, 2006) identifiserer vi ulike diskurser om bærekraft i materialet. Analysene viser at bærekraft konstrueres som faktabaserte kunnskapsproblemer og som normative verdispørsmål, men at kompleksitet underspilles. Det finnes tegn i materialet til en pluralistisk diskurs hvor ulike hensyn, perspektiver og interesser gjøres eksplisitte, men diskursen realiseres ikke fullt ut. Studien danner grunnlag for en bred diskusjon om hvordan å legge til rette for kritisk utforsking og skriving i grunnskolens samfunnsfag og naturfag. Denne diskusjonen har blant annet implikasjoner for lærerutdanning.

Through the curriculum revision in The Knowledge Promotion Reform (LK20), sustainable development has been introduced as one of three interdisciplinary themes in Norwegian primary and secondary education. Sustainability issues are demanding for the school, partly because these issues are complex, interdisciplinary challenges characterized by conflicts of interest and without simple solutions. They are linked to several intertwined dimensions of nature and society, and include professional knowledge, norms, values, emotions, and social structures. It is not obvious what sort of role literacy should play in sustainability education, and little research has been done on how these issues are expressed in school texts. In the article, we examine how sustainability as a phenomenon is presented in 58 writing assignments from social science and natural science in primary school, and whether the writing assignments facilitate critical and exploratory writing. Based on theories on climate discourses (Leichenko & O’Brien, 2019), traditions of environmental education (Öhman, 2009) and rhetorical topos analysis (Bakken, 2006), we identify different discourses about sustainability in the material. The analyses show that sustainability issues are constructed as fact-based knowledge problems and as normative value issues, but that complexity is underplayed. There are signs in the material of a pluralistic discourse where different considerations, perspectives and interests are made explicit, but this discourse is not fully developed. The study lays a foundation for a broad discussion on how to facilitate critical exploration and writing in primary school social science and natural science. This discussion has, among other things, relevance for teacher education.