'Sted' som utgangspunkt for kritisk tenkning i geografi

Abstract

Geografi var tidligere et av hovedområdene i den norske grunnskolens samfunnsfag, men i læreplanen Kunnskapsløftet 2020 har geografifaget blitt mindre tydelig. Samtidig kan et mer gjennomgående geografisk perspektiv og økt vektlegging av kritisk tenkning åpne nye muligheter for elevenes geografiske dannelse. Dette innebærer å kunne lese og vurdere geografifaglige tekster og representasjoner og ha kunnskap om lokalisering, steder og sammenhenger. Ikke minst dreier det seg om å anvende geografiske tenkemåter til å fatte beslutninger om ulike handlingsalternativer. Selv om det finnes en rik teoretisk litteratur innenfor geografididaktikk, er det få empiriske studier av geografiundervisning på barneskolenivå i ulike land. Internasjonal forskning har vært særlig opptatt av multimodale tekster med grafiske representasjoner, mens det kritiske aspektet ved geografisk dannelse i bred forstand og hvilken rolle undervisning om steder spiller i den sammenhengen, har vært mindre belyst. Artikkelen drøfter derfor problemstillingen: Hvordan kan ulike tilnærminger til sted bidra til elevenes geografiske dannelse og kritiske tenkning? Artikkelen tar utgangspunkt i en kvalitativ klasseromsstudie av et undervisningsopplegg om norske fylker på mellomtrinnet. Analysen viser at oppdragene i undervisningsopplegget tilrettela for elevenes geografiske dannelse gjennom å lese kart, konstruere egne kart og finne informasjon om steder på nett. De fleste oppdragene hadde en deskriptiv tilnærming til sted som vektla fakta om lokalisering og severdigheter, men analysen avdekker også potensial for kritisk tenkning gjennom enkeltoppdrag og spontane situasjoner i klasserommet. Artikkelen argumenterer for at en flerdimensjonal stedstilnærming kan være fruktbar for å ivareta et geografifaglig perspektiv i undervisningen og bidra til å utvikle elevenes kritiske tenkning.

Geography was previously one of three subfields in the Norwegian primary and lower secondary school’s social studies curriculum. In the new curriculum from 2020, Geography as a subject has become less clear. At the same time, the new curriculum may provide new opportunities to develop students’ geoliteracy. Geoliteracy means being able to read and understand geographical texts and have knowledge of location, places, and interconnections. Furthermore, it means the ability to use geographical thinking to assess different alternatives for actions and make decisions. There are few empirical studies on geography teaching at primary school level, and international research has been particularly concerned with multimodal texts and graphic representations. The critical aspect of geoliteracy in a broad sense, and the role of places in this regard, has received less attention. This article discusses the following research question: How can different approaches to place develop students’ geoliteracy and critical thinking? This article is based on a qualitative classroom study in fifth grade during lessons about Norwegian counties. The analysis shows that the teaching assignments facilitated students’ geoliteracy while reading and constructing maps and finding information about places on the web. Most of the assignments had a descriptive approach to place, but the analysis also reveals potential for critical thinking in some assignments and in spontaneous situations that occurred in the classroom. The article argues that a multidimensional approach to place can provide a geographical perspective to teaching and learning under the new curriculum, as well as contribute to students’ critical thinking.