Hva skjedde med pedagogikken våren 2020? En studie om barnehagelærerens faglighet,barnefellesskapets plass og barns opplevelse av å ha det bra i barnehagen

Abstract

Mål: Denne masteroppgaven har hatt til hensikt å sette søkelys på barnehagelærerens faglighet, barnefellesskapet og lekens plass i barnehagen. Oppgaven retter også et tydelig blikk mot barnas opplevelse av å ha det bra i barnehagen, og hvilke momenter og hvilken forståelse som må ligge til grunn for dette. Det som danner utgangspunkt for refleksjonene, er et utvalg barnehagelæreres erfaringer fra våren 2020, da barnehagene var pålagt et strengt smittevernregime knyttet til håndtering av koronapandemien. Mindre grupper, mer tid utenfor barnehagen, fast bemanning, redusert åpningstid og mindre ytre styring på det pedagogiske innholdet var fellesnevnerne for barnehagedriften våren 2020. Oppgaven synliggjør, gjennom et retrospektiv på denne perioden, hvilke erfaringer barnehagelærerne gjorde seg og hva det er verdt å dvele ved knyttet til ovennevnte områder. Forskningsspørsmålet for oppgaven er: Hvordan kan førstehåndserfaringer fra «koronabarnehagen», våren 2020 kaste lys over barnehagelærerens pedagogiske faglighet knyttet til leken, barnefellesskapets posisjon og barnas opplevelse av å ha det bra i barnehagen?

Metode: Denne studien har en fenomenologisk forskningstilnærming og jeg har gjennomført et kvalitativt forskningsinterjvu med til sammen 5 barnehagelærere, hvor av 2 fungerer i pedagogisk lederstillinger, 1 i kombinasjonsstilling som pedagogisk leder og styrer og to som styrere. Intervjuene var strukturert som fokusgrupper. Fokusgruppeintervju ble valgt fordi jeg ønsket å få kunnskap om informantenes erfaringer, refleksjoner og opplevelser. Jeg ville også skape rom for informantenes mulighet for samsnakking og dialog underveis i intervjuet, og argumenterer i så måte for egnetheten til fokusgruppeintervjuet i dette.

Funn: Studien viser at det er flere momenter og erfaringer fra våren 2020 som bør settes søkelys på. Materialet viser at barn og ansatte erfarte en hverdag hvor leken, fellesskapsopplevelser og mindre ytre styring på innholdet sørget for gode hverdager. Barnehagelærerne i studien tar til orde for at de endelig fikk være de fagpersonene de ønsker å være og at tiden endelig spilte på lag. Studien viser at dette fikk stor betydning for innholdet i barnas barnehagehverdag, og at leken, barnefellesskapet og trivselen til barna fikk nye betingelser våren 2020.

Objectives: The purpose of this master’s thesis is to highlight the nursery teacher’s professionalism tied up to the children’s community and the play in the nursery setting. The thesis also clearly targets the children’s experiences to have a good time and thrive in the environments within the nursery and what factors and understandings need to be in place to achieve it. The base of these reflections was a selection of nursery teachers' experiences from the spring of 2020 when the nurseries imposed a strict infection control tied to the handling of the covid pandemic. Smaller groups, more time spent outside, permanent staff, reduced opening hours, and less external control of the pedagogical contents was the common denominator for the running of the nursery operation during the spring of 2020. The thesis makes visible, through a retrospective in this period, which experiences the nursery teachers made and what is worth taking with us from the above areas. The subject for this Master`s thesis is: How can first-hand experiences from the «corona nursery», spring 2020, shed light on the nursery teacher's pedagogical professionalism related to play, the position of the children's community and the children's experience of having a good time in nursery?

Method: This study has a phenomenological research approach, and I have completed a qualitative research interview with five nursery teachers, of which two of the teachers hold positions as pedagogical leaders, 1 in a place that combines pedagogical leader and manager, and two are managers. The interviews were structured as focus groups. The focus group interviews were chosen because I wanted knowledge about the informants’ reflections and their experiences. I also wanted to create a room for the informants’ possibility to work together, share their experiences, keep a dialogue throughout the interview process, and argue for the peculiarity of the focus interview in this.

Findings: The study shows several momentums and experiences from the spring of 2020 that need to be spotlighted. The material shows that the children and employees experienced an everyday life where the play, feeling of community, and less external control of the content made for good weekdays. The nursery teachers in this study feel they were finally made to be the professional people they wanted to be, and that time for once was on their side. The study shows that this made a significant impact on the content of a child’s day in the nursery. The play, the community feel, and the overall well-being got new terms in the spring of 2020.