Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorKasin, Olav
dc.contributor.authorBenberg, Kristin Jane
dc.date.accessioned2022-08-19T09:30:29Z
dc.date.available2022-08-19T09:30:29Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3012664
dc.description.abstractDenne masteroppgaven har hatt som mål å undersøke komparativt hvordan demokratiforståelse og barns rett til medvirkning kommer til uttrykk i styringsdokumentene i Norge og Tyskland / delstaten Sachsen. I tillegg ble noen få rammebetingelser i barnehageorganisasjonen undersøkt med tanke på hvordan disse kan påvirke medvirkningsretten. Bakgrunnen for oppgaven er varierende forskningsresultater for hvordan barns rett til medvirkning praktiseres og egne erfaringer fra praksis i norske og tyske barnehager. For å studere ideen om barns rett til medvirkning komparativt har jeg brukt tysk, norsk og engelsk faglitteratur. For å belyse temaet har jeg brukt teoretiske perspektiver knyttet til demokrati, barns rett til medvirkning, relasjonen mellom voksne og barn og læreplanteori. Studien skal bidra til å gi et diskusjonsgrunnlag og et grunnlag for refleksjon over egen praksis. Denne oppgaven kan være starten på en mer praksisrettet komparativ forskning. I forskningen har jeg benyttet meg av hermeneutiske perspektiv som har som mål å tolke meningsbærende budskap. Nærmere forklart brukte jeg en metodetriangulering bestående av elementer fra kvantitativ forskning, idéanalyse og elementer fra retorisk analyse. Fokusdokumenter i studien var FNs barnekonvensjon på norsk og tysk, den norske og Sächsische barnehageloven og den norske rammeplanen og sächsische bildungsplanen. Data ble samlet gjennom tekstutdrag ved hjelp av språkindikatorer. Funn gjort i oppgaven er at Norge og delstaten Sachsen har forskjellige rammebetingelser for barnehagedriften. Rammebetingelsene utdanningsnivå og grunnbemanning påvirker den daglige driften og dermed barns rett til medvirkning. Videre kom det frem flere forskjeller i oppbyggingen av styringsdokumentene rammeplanen og bildungsplanen. Mens rammeplanen er et lite dokument med et tydelig språk, er bildungsplanen et omfattende dokument med et beskrivende og detaljrikt språk. Sett sammen med rammebetingelsene er dette faktorer for forskjellig bruk av styringsdokumentene. Det vil si hvordan innholdet tolkes av barnehagepersonalet.en_US
dc.description.abstractZiel dieser Masterarbeit war es, vergleichend zu untersuchen, wie sich das Demokratieverständnis und das Kinderrecht auf Partizipation in den maßgeblichen Dokumenten in Norwegen und Deutschland / dem Land Sachsen, widerspiegeln. Darüber hinaus wurden einige Rahmenbedingungen in der Kindergartenorganisation untersucht, wie sich diese möglicherweise auf das Recht auf Partizipation auswirken können und wie es in den Dokumenten interpretiert wird. Hintergrund der Diplomarbeit sind unterschiedliche Forschungsergebnisse zur Praxis des Kinderrechts auf Teilhabe und eigene Erfahrungen aus der Praxis in norwegischen und deutschen Kindergärten. Um die Idee des Kinderrechts auf Partizipation vergleichend untersuchen zu können, habe ich deutsche, norwegische und englische Literatur herangezogen. Um das Thema zu beleuchten, wurden demokratietheoretische Perspektiven, das Recht der Kinder auf Partizipation, die Beziehung zwischen Erwachsenen und Kindern und die Curriculumtheorie beleuchtet. Die Studie soll dazu beitragen, eine Diskussionsgrundlage und eine Grundlage für die Reflexion der eigenen Praxis zu schaffen. Diese Arbeit kann der Beginn einer praxisorientierten vergleichenden Forschung sein. In meiner Forschung habe ich hermeneutische Perspektiven verwendet, die darauf abzielen, sinnvolle Botschaften in Texten zu interpretieren. Genauer gesagt habe ich eine Methodentriangulation verwendet, die aus Elementen der quantitativen Forschung, der Ideenanalyse und Elementen der rhetorischen Analyse besteht. Schwerpunktdokumente der Studie waren die UN-Kinderrechtskonvention in norwegischer und deutscher Sprache, das norwegische und sächsische Kindergartengesetz sowie der norwegische Rahmenplan und der sächsische Bildungsplan. Die Datenerhebung erfolgte durch das Sammeln von Textauszügen unter Verwendung von Sprachindikatoren. Erkenntnisse der Diplomarbeit sind, dass Norwegen und das Bundesland Sachsen unterschiedliche Rahmenbedingungen für den Kindergartenbetrieb haben. Die Rahmenbedingungen wie Bildungsniveau und personelle Grundausstattung wirken sich auf den täglichen Betrieb und damit auf das Partizipationsrecht der Kinder aus. Darüber hinaus zeigten sich einige Unterschiede in der Struktur des Rahmenplans und des Bildungsplans. Während der Rahmenplan ein kleines Dokument mit einer klaren Sprache ist, ist der Bildungsplan ein umfassendes Dokument mit einer anschaulichen und detaillierten Sprache. Zusammen mit den Rahmenbedingungen sind das Begründungen, für wie sich die untersuchten Faktoren auf das Kinderrecht der Partizipation und das Demokratieverständnis auswirken.en_US
dc.description.abstractThe goal of this master's thesis is to examine comparatively how the understanding of democracy and children's right to participation is reflected in the governing documents in Norway and Germany / the state of Saxony. In addition, framework conditions in the kindergarten organization were examined to better understand how these may affect the right to participate and the way how it will be interpreted in the documents. The background for the thesis is varying research results for how children's right to participation is practiced and own experiences from practice in Norwegian and German kindergartens. To study the idea of children's right to participation comparatively, I have used German, Norwegian and English literature. In order to shed light on the topic, theoretical perspectives related to democracy, children's right to participation, the relationship between adults and children and curriculum theory were highlighted. The study will help to provide a basis for discussion and a basis for reflection on one's own practice. This thesis can be the start of a more practice-oriented comparative research. In my research, I have used hermeneutic perspectives that aim to interpret meaningful messages. More specifically, I used a method triangulation consisting of elements from quantitative research, idea analysis and elements from rhetorical analysis. Focus documents were the UN Convention on the Rights of the Child written in Norwegian and German, the Norwegian and Saxon Kindergarten law and the Norwegian Framework Plan and the Saxon Education Plan. Data was collected through text excerpts using language indicators. Findings made in the thesis are that Norway and the state of Saxony have different framework conditions for kindergarten operations. Framework conditions, such as level of education and basic staffing, affect daily operations and thus children's right to participate. Furthermore, several differences emerged in the structure of the management document, the framework plan, and the education plan. While the framework plan is a small document with a clear language, the education plan is a comprehensive document with a descriptive and detailed language. Combined with the framework conditions, these are factors for a different use of the documents. That is, how the content is interpreted by the kindergarten staff.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherOsloMet - Storbyuniversiteteten_US
dc.subjectDemokratien_US
dc.subjectBarns rett til medvirkningen_US
dc.subjectBarnemedvirkningen_US
dc.subjectKomparative studieren_US
dc.title«Kan jeg få være med på å bestemme?» «Darf ich mitbestimmen?» En komparativ studie av hvordan demokratiforståelsen og retten til medvirkning kommer til uttrykk i barnehagens styringsdokumenter i Norge og Tysklanden_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.source.pagenumber102en_US
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Fagdidaktikk: 283en_US
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Statsvitenskap og organisasjonsteori: 240en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel