| dc.description.abstract | Dette er en masteroppgave i barnehagekunnskap. Temaet for studien handler om kommunikasjon mellom ansatte i barnehageteam og har følgende problemstilling: Hva kan karakterisere tilbakemeldinger som ikke blir uttalt i teammedlemmers (daglige) kommunikasjon, og hvilke konsekvenser kan det ha for samarbeidet når ting forblir usagt? Valget av forskningsspørsmål falt på emnet kommunikasjon fordi dette feltet har interessert meg i hele min faglige karriere og jeg opplever stadig at folk i feltet finner det utfordrende, særlig når det er uenighet. Jeg besøkte to barnehageteam, lot dem erfare å samtale med hverandre om samarbeidet dem imellom, ved å bruke et kommunikasjonsverktøy jeg hadde med til dem. Siden intervjuet jeg dem om deres opplevelse av disse samtalene. Gjennom intervjuene kom det fram at det var en del ting som omhandlet samarbeidet de syntes var vanskelig å sette ord på, og den videre studien dreide seg om å forstå hva som skjer i den enkelte og hva som skjer mellom kolleger, når noe ikke blir satt ord på til tross for at de egentlig vil si fra. Jeg har brukt kommunikasjonsteori, Gregory Bateson og KMM – Koordinert Mestring av Mening for å belyse mine funn, sammen med tidligere forskning som er innenfor eller nær samme tema. Jeg har valgt en fenomenologisk analyse av funnene, lett etter «det som viser seg» og forsøkt å sette mine egne erfaringer og synspunkter til side. Gjennom analysen har ulike spørsmål eller tema innenfor emnet utkrystallisert seg og gitt form til analysekapitlet. Det kan være flere ting som holder en fra å gi en kollega tilbakemelding om noe en er faglig uenig i. Men i hovedsak ser det ut til at uroen for å skade relasjonen på noen måte, er gjennomgående. Det kan virke som at det mangler trygghet på hvordan man sier fra og hvordan man håndterer responsen på det man sier fra om. Min teori er at det hadde vært en hjelp om det fantes et felles kunnskaps- og ferdighetsgrunnlag i kommunikasjon og konflikthåndtering blant ansatte. | en_US |
