Nyutdannede norske legers tilfredshet med utdanningen i Norge og i utlandet

Abstract

Om lag halvparten av norske medisinstudenter utdannes i utlandet. I denne artikkelen viser vi i hvilken grad nordmenn som har studert medisin i utlandet, var tilfreds med utdanningen sin, sammenlignet med dem som har tatt medisinutdanningen i Norge. Data ble hentet fra NIFUs kandidatundersøkelse, som ble gjennomført i 2019 blant personer som fullførte høyere utdanning i utlandet og i Norge i 2015 og 2016. Svarprosenten var 33,6. 280 leger utdannet i utlandet og 184 leger utdannet i Norge inngår i analysene. Samlet sett hadde utenlandsstudentene en like positiv vurdering av utdanningen som de som hadde studert i Norge, men graden av tilfredshet med ulike sider ved utdanningen varierte betydelig med hvilket land de hadde studert i. Sammenliknet med Norge, var de som hadde studert i Danmark, generelt mer tilfreds med de fleste aspekter ved utdanningen. De som hadde studert i Øst-Europa, var mindre fornøyde med universitetet de hadde studert ved, og i enkelte land også med undervisningskvaliteten og det faglige innholdet. Tilfredsheten med studentmiljøet var høyere i de østeuropeiske landene. Dette syntes i noen grad å oppveie for de mindre positive vurderingene av lærested, undervisning og faginnhold, og bidro på denne måten til at den totale tilfredsheten med utdanningen var høy på tvers av land.

In this article we explore to what extent Norwegian graduates with a medical degree (MD) from abroad were satisfied with their education, compared to their Norwegian MD peers educated at home. Data were drawn from the Norwegian Graduate Survey and conducted among Norwegian MD graduates in Norway and selected European countries in 2015 and 2016. The analyses included 280 MDs with a foreign degree and 184 MDs graduated in Norway. Overall, MDs who had studied abroad were as satisfied with their education as their countrywomen and -men in Norway. In some respects, the level of satisfaction varied by host country. Norwegian MDs from Denmark were in general more satisfied than those who had studied in Norway, while graduates from some Eastern European countries tended to be less content with their university, pedagogical and teaching aspects, as well as the academic quality of the programme. However, positive assessments of the social characteristics of studying abroad seemed to compensate for the less favourable perceptions of the quality of the curriculum. Regardless, the overall satisfaction with medical education programmes in Eastern Europe was the same as for medical students in Norway.