Å skape et uenighetsfellesskap Historisk tidsskrift som debattforum

Abstract

I denne artikkelen studerer vi hvordan Historisk tidsskrift (HT) har fungert som debattforum for norske historikere, ut fra spørsmålet om diskusjon fungerer faglig sammenbindende, splittende og/eller grenseskapende. I tillegg til å vise utvikling over tid, går vi inn i tre vesentlige debatter fra de siste tiårene: marxismedebatten på 1970-tallet, debatten om kvinnehistorie tiåret etterpå og sannhetsdebatten rundt tusenårsskiftet. De har alle vært bindestreksovergripende og har angått hele historikerlauget, men de har også hatt en del forskjeller. Det gjelder særlig hvorvidt og hvordan de har forholdt seg til hendelser og diskusjoner utenfor akademia, og i hvor stor grad de kan ses som generasjonsoppgjør. Debattene ble i stor grad ført av mannlige historikere fra Blindern, med unntak av kvinnehistoriedebatten. Men også den ble introdusert i tidsskriftets spalter av en etablert mannlig historiker. Dette kan tyde på at kvinner nærmest har vært fraværende i de konstituerende fagdebattene slik de har framstått i HT. Samtidig har den geografiske dimensjonen vært temmelig skjev. I den grad diskusjon har formet fellesskap og konstituert grenser, ble altså limet i lauget skapt av et relativt snevert miljø. Det var det som la premissene for å konstituere en opplevelse av «oss» gjennom en fagoffentlig debatt.

In this article, we study how Historisk tidsskrift (Norwegian Journal of History – HT) has functioned as a debate forum for Norwegian historians on the basis of the question of whether the discussions function as academically unifying, divisive and/or create boundaries. In addition to showing developments over time, we analyse three significant debates from recent decades: the Marxism debate in the 1970s, the debate on women’s history a decade later, and the «truth debate» around the year 2000. They have all been comprehensive and have concerned the entire fellowship of historians, but they have also had some differences. This applies in particular to whether and how they have dealt with incidents and discussions outside academia and to what extent they can be seen as generational settlements. The debates were largely led by male historians from the University of Oslo, with the exception of the debate on women’s history. But that one too was introduced into the journal’s columns by an established male historian. This may indicate that women have almost been absent in the constituent professional debates as they have appeared in HT. At the same time, the geographical dimension has been rather skewed. To the extent that discussion has formed community and constituted boundaries, the glue in the fellowship was formed by a relatively narrow professional environment. They laid the groundwork for constituting an experience of «us» through an academic public debate.