"Et stort stykke Norge". Virksomme suverenitetstermer og formingen av det norske Antarktis

Abstract

De siste årene har flere geografer pekt på at territorium ikke er noe gitt eller konstant, men en kontinuerlig prosess. I denne prosessen er selvfølgelig språkbruken sentral, selv om dette perspektivet har fått mindre oppmerksomhet i forskningen. Denne artikkelen undersøker nettopp slik språkbruk. Utgangspunktet for artikkelen er ordene norske nyhetsmedier bruker til å betegne det norske kravområdet Dronning Mauds land i Antarktis. Selv om det er fredelige forhold i Antarktis, er den politiske situasjonen uavklart, og det foregår et vedvarende spill om territorielle rettigheter. Artikkelen tar i bruk retorikk og språkhandlingsteori og diskuterer hvordan tilsynelatende nøkterne termer som «norsk» eller «biland» i den aktuelle geopolitiske konteksten også fungerer som performative språkhandlinger med politiske implikasjoner. Slik viser artikkelen hvordan ordene som brukes om et territorium vil påvirke og forme territoriets politiske status.

As several human geographers have pointed out, territory is not something given or constant, but a continuous process. In this process, the use of language is central, although this perspective has received less attention. This article examines such language use and scrutinizes the notions used by Norwegian news media to describe the Norwegian territorial claim Dronning Maud Land in Antarctica. Even though Antarctica is known as a peaceful continent, the political situation is unsettled, and there is a silent struggle about territorial rights. Applying rhetoric and speech act theory, this article discusses how apparently neutral terms such as “Norwegian” or “dependency” in the actual geopolitical context also will function as performative speech acts with political implications. Furthermore, the article shows how the notions used about a territory will influence and shape the territory’s political status.